Alke (Alca torda)

Alke (Fugløya).

Bes­kri­vel­se: Alken er vel­dig lik lom­vi og polar­lom­vi, bort­sett fra at den er litt mør­ke­re i den svar­te delen av fjærd­rak­ten. Det vik­tigs­te særtrek­ket som skil­ler den fra lom­vi­en, er det karak­te­ris­tis­ke, kraft­i­ge og vin­kel­for­me­te neb­bet som har et enkelt møns­ter av hvi­te stri­per. Man kan ikke skil­le kjøn­ne­ne fra hver­and­re.

Alke (foran) und lom­vi på Island. Det er lett å kjen­ne igjen alken på den mør­ke fjærd­rak­ten og det kraft­i­ge neb­bet.

Utbr­e­del­se / migras­jon: Alken er en sub­ark­tisk art og der­for fin­ner man et stort antall av dem på Island. På Sval­bard der­imot opp­hol­der det seg bare noen få på ves­t­kys­ten og enkel­te par hek­ker i Kross­fjor­den og i Bell­sund (Mid­ter­hu­ken). De fles­te alker på Sval­bard (det er fær­re enn 100 hek­ken­de par) hek­ker på Bjørnøya. Dis­se til­brin­ger anta­ge­lig­vis vin­te­ren i kyst­næ­re far­vann i Sør-Nor­ge.

Bio­lo­gisk: I lik­het med sine nære slekt­nin­ger lom­vi­en, hek­ker alke­ne på sma­le fjell­hyl­ler i brat­te klip­per. Dis­se er utilg­jen­ge­lig for rever. Her leg­ger de et enes­te egg i mai. Det­te blir ruget i 35 dager. Fami­li­en for­la­ter rei­ret når kyl­lin­ge­ne er ca. tre uker gam­le. Deret­ter skif­ter de voks­ne fug­le­ne fjærd­rakt slik at, for en viss tid, ingen i fami­li­en er i stand til å fly.

Diver­se: På Sval­bard er alken så sjel­den at det blir reg­net for å være en rari­tet.

← Til­ba­ke