Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Tiden går så fort, dagene er fulle med gode opplevelser og det er ikke mye tid å skrive. Værgudene er klart i godt humør. Litt take i Hamiltonbukta bare bidro til den vakre stemningen, og så kom sola og blå himmel ut senere, dypt inne i Raudfjorden. Isen holdt på med å gå, noe som klart økte fjordens biologiske produktivitet og tallrike polarlomvier og noen vågehval holdt på med å spise seg mett.
Vi var allerede på Spitsbergens nordkyst, klar for å sette kursen mot driviskanten. Det var nettopp det som vi gjorde. Vi nådde frem til isen etter noen timer, på 80 grader 31 minutter nord. Fantastisk flott!
Etter noen timer måtte vi si ta avskjed fra isen for denne gangen. På vei sørover kunne vi sette seil, under perfekte forhold. Nydelig!
Med tanke på værmeldinga besluttet vi å komme oss nordover raskestmulig, selv om det betydde å seile hele natten, inkludert noen bølger her og der. Neste morgen hadde vi tenkt å gå i land i Engelskbukta, men nettopp der og da kom en isbjørn svømmende over fjorden og gikk i land – for en begynnelse på dagen og denne turen!
Så var det bare å seile nordover – det var vakkert å seile, men det var en del dønninger som gjorde alt litt livlig ombord. Det var bra å komme i land senere på dagen i Bjørnhamna.
Galleri – Longyearbyen til Smeerenburgfjorden – 31.mai-1. juni 2024
Noen bilder fra Longyearbyens omgivelser. Snøen begynte å forsvinne ganske plutselig i begynnelsen av mai i hvert fall i noen bynære områder, mens det fortsatt var en del drivis i Adventfjorden. Det var mange i byen som gledet seg over det litt uvanlige synet.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Måkene er sildemåker – det tror jeg i hvert fall. Det med måker er jo litt av et vitenskap.
Nå er det mange gjess i snøfrie områder i og rundt om Longyearbyen og hver dag blir det flere. Dermed begynner en veldig vakker periode for alle som er glade i fugler og natur.
«Ice in Advent Bay»: 1896 og 2024
Synet av isen i Adventfjorden minnet meg om et gammelt bilde fra 1896 (nedenfor). Det var sånt engelskmannen Martin Conway så Adventfjorden – 10 år før Longyearbyen ble grunnlagt, men hotellet på neset som i dag er kjent som Hotellneset (i nærheten av flyplassen) var i drift.
Conway og sine menn ble de første som krysset Spitsbergen på tvers, fra Adventfjorden til østkysten. Senere skrev han boka «The first crossing of Spitsbergen» som man kan regne som en klassiker i Svalbardlitteraturen. Anbefalt lesestoff, synes undertegnede. Når jeg så isen i Adventfjorden måtte jeg bare tenke på Conway og dette bilde her.
«Ice in Advent Bay». Slikt så engelskmannen Martin Conway Adventfjorden i 1896.
Man kunne nyte det samme vakre inntrykket i begynnelsen av mai 2024.
Da er vi i gang med båtsesongen 2024. I 10 dager seilte vi på fastlandet med SV Meander, fra Alta til Bodø. Hvis du følger reisebloggen på denne siden vet du allerede mye om det og du har sett mange bilder. Ellers er reisedagboka nå på plass. Selve reisedagboka er på tysk, men den kommer med tre sider med store bildesammliger fra denne vakre turen. Her begynner du.
SV Meander i Trollfjorden.
Og det lønner seg absolutt! Vi var veldig heldige på denne turen, med mye solskinn, hvaler, vakre turer, fantastisk landskap … hva kan jeg si? Nordnorge på sitt beste på denne årstiden!
SV Meander vil helt sikkert fortsette å seile dette farvannet også i fremtiden, både om våren og om høsten, i november, når man kan regne med nordlys og spekkhoggere. Se Sailing Expeditions hjemmeside for mer information.
Den neste reisedagboka vil komme i juni, etter turen med Antigua fra 31. mai til 08. juni.
Så klart er en seilbåt en glimrende reisemåte i et kystlandskap som i Bodøs videre omgivelser ⛵️👍😎 og det er jo nettopp det som vi gjorde med SV Meander de siste dagene. Men for å runde dette reisekapittelet av brukte vi litt tid til å utforske området utover seilturen som vi avsluttet på onsdag, fra Saltfjellet med polarsirkelen i sør til Saltstraumen og vakre Kjerringøy i nord. Her er noen inntrykk fra dette vakre området. Jeg ble spesielt glad over å se elg – det er jo ikke så mange av dem her på Svalbard. Vi så ikke mindre enn 9 av dem på bare én kveld – og nei, i dette antallet er ikke reinsdyrene med 😄.
Nå fikk vi endelig været som området er vel bedre kjent for, overskyet med litt regn. Det var ganske fint med en liten forfriskning etter så mye solskinn de siste dagene.
Etter en ilandstigning med småbåten på Bøsanden hvor en rev hilste på oss spaserte vi mot noen fjellknauser i sør. Der møtte vi først en havørn og så rester etter et mørkt kapittel i historien, nemlig den andre verdenskrigen. Den gang byggde tyskerne en stor kanonstilling her på Engeløya, kjent som «Batterie Dietl». Man kan fortsatt se bunkeranlegg og noen svære fundamenter, og i sesongen er det også et museum med utstilling.
Senere hadde vi fortsatt 48 mil å seile til Bodø, noe som gav oss tid til noen presentasjoner omg geologie og klima ombord. Og i Bodø gikk turen mot slutten. Det var en fantastisk tur med mange flotte opplevelser. En hjertelig takk til alle som var med eller som bidro på den ene eller den andre måten! Reisedagboka og noen bildegallerier vil snart som vanlig finnes på siden «reisedagbøker og bilder».
Det hadde begynt å blåse ganske kraftig, men vi fikk oppdage kunstparken på Tranøy i vakker solskinn. Hvert år over en lengre periode har man tilføyd et eller annet kunstverk, ofte en skulptur, forskjellige steder. Ved å lete etter kunstverkene med hjelp av et kart får man en fin rundtur over hele plassen inkludert noen steder man eller kanskje ikke ville blitt oppmerksom på.
Med hjelp av vind og seil kom vi senere en annen plass vi kanskje ikke ville blitt oppmerksom på, nemlig Bøvika på Engeløya. Der kunne vi glede oss over en vakker strand og en fantastisk solnedgang.
Henningsvær er som kjent en av Lofotens vakreste steder og vi brukte morgenen å utforske det lille stedet. Med alt fra geologi (fjellet er 2,85 milliarder år gammelt!), tørrfisk og annen historie og mange andre vakre inntrykk. Og selvfølgelig noen kulinariske høydepunkter, som man vil kunne se i bildesamlingen nederst på denne siden.
Senere satte vi kursen mot Skrova. På turen dit møtte vi en flokk spekkhoggere. Snakk om flaks! En utrolig vakker og fullstendig uventet opplevelse.
Så hadde vi Skrova foran oss med alt den kunne by på, fra den flotte fjellturen, hvite strender og den lille, flotte bosetningen rundt havna.
Enda en dag med kjempevær. Utrolig. Vi kunne nyte det fantastiske landskape i Raftsundet og Trollfjorden med full solskinn.
Solskinn fikk vi også senere på dagen, i Digermulen. Det ble en fin vandring opp til Keiservarden. Litt tungt å gå, med en del dyp, våt snø. Men utsikten vi fikk var mer enn verdt strevet å komme opp.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.