spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Fotobok: Spitsbergen - kald skjønnhet pfeil
Home* Rei­se­dag­bøker og bil­der → Ark­tisk blogg: Jan May­en, Sval­bard

Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard

Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

Fri­dt­jov­ham­na-Inge­borg­fjel­let

Også den­ne dagen begyn­te med grå­vær men sene­re ble det bed­re og vi kun­ne nyte en lang vand­ring i Bell­sun­det, fra Fri­dt­jov­ham­na til Inge­borg­fjel­let i vest. Det er et vel­dig natur­skjønt områ­de med store hek­ke­ko­lo­nier av alke­kon­ger og et stort slettel­and med Sval­bar­d­rein, fjell­rev og gjess. Et vel­dig vak­kert sted!

Hver­ken været eller isbjørn lå hin­drin­ger i vei­en for oss og der­med kun­ne vi være ute hele dagen, noe som ble møtt med stor gle­de 🙂

Og der­med var tiden kom­met å set­te kurs mot Isfjor­den.

Bil­de­gal­le­ri: Fri­dt­jov­ham­na-Inge­borg­fjel­let – 16. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Horn­sund & Bell­sund

Nå had­de vi lagt det beryk­te­de Sør­kap­pet bak oss. Det had­de ikke vært så ille i det hele tatt.

Dagen etter var vi i Horn­sun­det. Van­lig­vis en av Sval­bards vak­res­te fjor­der, lå lands­ka­pet stort sett bak tåkeben­ker og regn­by­ger. Men vi var hel­di­ge igjen. Gås­ham­na vis­te seg å være det bes­te stedet i hele områ­det og vi fikk gå en tur med bruk­bar sikt uten å bli våt. Mer var det ikke å få gjort den dagen. Men det er jo ikke det vers­te å kose seg litt ombord og lyt­te til fored­rag om Sval­bards natur og his­to­rie.

Så ble det tid å sei­le nord­o­ver. Det var gans­ke kraft­i­ge døn­ni­ger på ves­t­kys­ten, så det var bare å hol­de seg unna Hyt­te­vi­ka og set­te kurs direk­te mot Bell­sund. Det var godt med en liten kveld­stur på Akseløya, og så ble det bra stem­ning ombord 🙂

Bil­de­gal­le­ri – Horn­sund & Bell­sund – 14./15. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Storfjor­den & Isbuk­ta

Seil­a­sen søro­ver i Storfjor­den var ikke helt fri for beve­gel­ser tak­ket døn­nin­ger fra øst. Men til gjeng­jeld fikk vi se en del knølh­val i løpet av fore­mid­da­gen.

I Isbuk­ta fant vi litt ly og le og fikk til og med gå i land og ta en tur. Man fikk vel­ge mel­lom en liten bre­tur og en vand­ring i et måne­ar­tig more­ne­lands­kap. Spen­nen­de på beg­ge sider.

Bil­de­gal­le­ri – Storfjor­den & Isbuk­ta – 13. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Barent­søya & Edgeøya

Etter en natts seil­as nåd­de vi frem til Free­man­sun­det mel­lom Barent­søya og Edgeøya, sørøst på Sval­bard. Et vel­dig vak­kert områ­de og et høyark­tisk øko­sys­tem, vel­dig for­skjel­lig fra Nord­aus­t­lan­dets polarør­ken­lands­kap len­ger nord.

Her er det isbjør­nen som her­sker og som gjer­ne kre­ver pla­nen­drin­ger, også den dagen vi var der. Lands­ka­pet er vel­dig karak­te­ris­tisk med vids­trak­te, mør­ke pla­tåf­jell og hek­ke­ko­lo­nier av krykkjer. Fjell­rev vand­rer rundt på tun­draen, som er grønn og vel­dig vak­ker. Selv på en litt grå dag som den­ne gan­gen.

Bil­de­gal­le­ri­er – Barent­søya & Edgeøya – 12. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­pens­tre­tet (2)

Hin­lo­pens­tre­tet … haddde vi ikke vært der aller­e­de i går? Jo, det stem­mer, men det er et vel­dig stort områ­de og man kun­ne godt bru­ke en uke der eller to uten å ha sett og gjort alt man kun­ne øns­ke å se og å gjø­re der.

Da var det bare å ta noen gode valg. På seil­a­sen søro­ver had­de vi aller­e­de pass­ert en del hval­ros­ser. Så begyn­te dagen i dag med en tur på Von Otterøya, en litt stei­ne­te per­le av høyark­tisk lands­kap. Det skul­le vise seg at øya var aller­e­de opptatt av en isbjørn, så det var bare å trek­ke seg litt tid­li­ge­re enn plan­lagt, men vi fikk jo i hvert fall litt mer tid i land en i går i Wahl­enberg­fjor­den.

Så var det Brås­vell­breen. Det er jo et av natu­rens store mira­kler på Sval­bard, og det ville vi ikke gå glipp av!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet (2) – 11. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­pens­tre­tet

Etter fle­re del­vis litt vær­har­de dager skul­le det bli vår dag i dag i Hin­lo­pens­tre­tet. Det begyn­te jo med at vi måt­te kan­sel­le­re en fot­tur på en liten øy in Wahl­enberg­fjor­den for­di vi så isbjør­ner på den enda mind­re naboøya. Men vi fikk en dyreopp­le­vel­se av den sjeld­ne sor­ten mens vi kun­ne obser­ve­re ei bin­ne med en årsun­ge som spa­ser­te over den­ne ves­le øya.

Sene­re fikk vi enda en spe­si­ell dyreopp­le­vel­se, den­ne gan­gen ved Alkef­jel­let, den store kolo­nien av polar­lom­vier. Utro­lig!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet – 10. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sjuøya­ne

Det had­de vært en vel­dig våt etter­mid­dag og natt i Murch­ison­fjor­den, og så kom vin­den. Det blås­te som bare fa’en og her var det bare å trek­ke seg. Vi prøv­de på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Selv­føl­ge­lig blås­te det der også, det gjor­de det nok over hele plas­sen. Det ble ikke lett å fin­ne en bruk­bar ank­rings­plass, for ikke å snak­ke om en muli­ghet å kom­me i land et sted.

Men etter hvert fant vi en bra plass på Sjuøya­ne, lengst nord på Sval­bard, og vi fikk en utro­lig flott liten tur på Phippsøya. Vak­kert!

Øst for Sjuøya­ne had­de vin­den vel ford­re­vet isen, her var det bare tåke.

Bil­de­gal­le­ri – Sjuøya­ne – 08./09. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­aus­t­land: Kinn­vi­ka

Vi had­de bes­te for­hold for å krys­se nord­re Hin­lo­pen østo­ver mot Nord­aus­t­land og nåd­de frem til Kinn­vi­ka i Murch­ison­fjor­den tid­lig på søn­dag. Der­med had­de vi god tid til å utfor­ske den gam­le svensk-fins­ke forsk­nings­s­tas­jo­nen samt omgi­vel­ser. Her er det skikke­lig polarør­ken, en sterk kon­trast sam­men­li­gnet med vege­tas­jo­nen de sis­te dagen!

Sene­re var det bare å hol­de seg om bord. Det var mye vind, regn og snø. Godt inne­vær. Det var gans­ke våt også i Lon­gye­ar­by­en, hvor man måt­te sten­ge fle­re vei­er på grunn av fare for overs­vøm­mel­ser og ras.

Bil­de­gal­le­ri – Nord­aus­t­land: Kinn­vi­ka – 07. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sørd­als­flya & Gråhu­ken

Sørd­als­flya er en del av Reins­dyr­flya, det­te store slettel­an­det på nordsi­den av Lief­defjor­den. Det var her den tyske krigs­ma­ri­nen had­de værst­as­jo­nen «Kreuz­rit­ter» i 1943-44. Ellers er Reins­dyr­flya et vel­dig fre­de­lig sted. Det er natu­ren som her­sker her.

Det sam­me gje­le­der Gråhu­ken helt nord i Wood­fjor­den. Det fin­nes ingen fang­st­folk som over­vin­trer og dri­ver med fangst der i dag, men det var man­ge som over­vin­tret der på 1900-tal­let, inklu­dert fle­re vel kjen­te som Hil­mar Nøis som byg­get hyt­ta i sin tid til Chris­tia­ne Rit­ter som vin­tret der i 1934-35 sam­men med man­nen sin og den nor­ske fang­st­man­nen Karl Niko­lai­sen. Chris­tia­ne Rit­ter skrev boka «Kvin­ne i polar­nat­ten» om den­ne over­vint­rin­gen. Det var fle­re her ombord som øns­ket å se den berøm­te hyt­ta. Flott at vi fikk det gjort.

Det fin­nes for­res­ten en side her på den­ne hjem­mesi­den om hyt­ta på Gråhu­ken, inklu­dert en vir­tu­ell tur.

Bil­de­gal­le­ri – Sørd­als­flya & Gråhu­ken – 06. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen: Dan­s­køya & Smee­ren­burg­fjor­den

Været på nord­ves­th­jør­net av Spits­ber­gen var nøyak­tig slik det gjer­ne plei­er å være, med tem­pe­ra­tur­er ikke langt fra null, en del vind og snø. Det var bra med moder­ne klær bereg­net for fri­luft­sliv i vind og vær, og lik­e­vel var det godt å kom­me til­ba­ke etter noen få timer til et skip som har sen­tralv­ar­me og en kokk som til­be­re­der gode mål­t­i­der tre gan­ger dag om dag. Det helt umu­lig å fore­stil­le seg hva slags for­hold hval­fan­ger­ne måt­te tåle for 400 år siden.

På Dan­s­køya kun­ne vi dra på tur og strek­ke litt på bei­na. Ved Smee­ren­burg­fjor­den had­de vi flaks med været og fikk fan­tas­tis­ke inn­trykk av den­ne ver­den av is og fjell. Og i Vir­go­ham­na fikk vi se på stedet hvor både Salo­mon August Andrée og Wal­ter Well­man i sin tid had­de tatt av for å dra til nord­po­len, hvor ingen av dem nåd­de frem. Well­man kom til­ba­ke, Andrée ble igjen i isen.

Bil­de­gal­le­ri – nord­vest Spits­ber­gen: Dan­s­køya & Smee­ren­burg­fjor­den – 05. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Opphavsrett: Rolf Stange
css.php