Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Ifølge værmeldingen skulle i dag bli dagen for å sette i gang med krysningen av Danmarkstredet mellom Island og Grønland. Så etter en tidlig frokost satte vi i gang og seilte ut av den lille havnen på Grimsey, som snart forsvant i det lave skydekket bak oss.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Vi holdt kursen så høyt mot vinden som mulig, noe som betydde at vi fulgte en retning av 320° over grunn, mot Blosseville Kysten sør for Scoresbysund. Vi hadde en nordlig vind, styrke 4-5, av og til kanskje opp mot 6 på Beaufort-skalaen, og kunne holde en god hastighet mellom 7-8 knopp. Ikke dårlige forhold! Likevel noe som gjorde at de som ikke var vant til slikt snart trakk seg tilbake til køyene. Resten av oss gikk i skift ved roret og holdt båten på kurs, noe som alltid hjelper med å la timene gå raskere. Slikt gikk det time etter time, med litt regn her og der, en horisont bak den andre og en gang vil nok Grønland dukke opp etter en av dem!
I dag har vi vært på Grimsey for å gi stormen mellom Island og Grønland litt tid til å løye av. Men Grimsey er da også en veldig vakker øy og man kan absolutt bruke en dag her. Øya er den bebodde delen av Island som ligger lengst mot nord. Ellers er det bare Kolbeinsey som ligger enda lenger nord, men det er jo bare en holme. Grimsey ligger rett på polarsirkelen. Det står en slags monument ved siden av den lille flyplassen for å markere dens posisjon. Polarsirkelen har faktisk flyttet seg litt nordover siden det ble byggd, så det kom en ny monument i 2017 i form av en stor kule av beton som kan flyttes nordover etter behov. Det er fortsatt flere hundre meter igjen mellom kulen og nordspissen av øya, så det bør holde i noen år fremover.
Det er tusenvis av rødnebbterner som sitter på den lille flyplassens rullebane og nyter livet og sola, så de må skremmes bort med bil før det lille flyet kan lande som forbinder Grimsey med fastlandet. Tilfeldigvis er vi på plass når dette lille spektakelet skjer.
Du behøver ikke å være en profesjonell meteorolog for å se på et værkart hvor en bør helst ikke være akkurat nå med en 20 m seilbåt. Spesielt hvis alternativet er å sitte i et boblebad i Akureyris fantastiske offentlig svømmehall – det kaller jeg et lett valg! Værvinduet vårt er underveis, det kommer nok. Men ikke i dag.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Vi forlater Akureyri midt på dagen og seiler gjennom den lange Eyafjordur. Lette regnbyger veksler med blå himmel og solskinn, en lekker miks som gir varme, avveksling og fantastiske lysstemninger. Knølhvaler viser blås og finner her og der mens vi glir nordover langs noen øyer og småbyer, fjell og fossefall. I dag skal vi så langt som den lille øya Grimsey på nordsiden av Island. Det er Islands nordligste landsdel hvor det bor folk, øya ligger faktisk rett på polarsirkelen. Der skal vi nok vente en dag til stormen mellom Island og Grønland har løyet av.
Tiden flyr – og det samme gjorde jeg. Det var bare for noen få dager siden at jeg reiste fra Arctica II og Longyearbyen og nå er jeg allerede i Akureyri på nordsiden av Island, klar for å stikke til sjøs igjen med Anne-Margaretha (DE). Det er den gode seilbåten som vi brukte på våre turer til Antarktis (EN) og Patagonia (EN) i 2018.
Og nå går turen til Grønland (EN)! Om noen få timer vil gjengen komme ombord, og i morgen legger vi ut. Det er bedre å vente til i morgen fordi det er litt vind i Denmarkstredet som skal få trekke gjennom først, det er ingen om trenger motvind opp til styrke 8 🙂
20./21. august 2019 – Etter en sen ankomst i Recherchefjorden og noen timer pause drar vi ut igjen, på oppdagelsestur i det vakre landskapet. En vandregruppe tar fatt i stegjern og drar opp på Renardbreen. Tundraens venner går en tur langs kysten og over det grønne slettelandet, avrundet med en tur med lettbåten inn i lagunen til Recherchebreen. Her driver mindre og større stykker bre med tidevannstrømmen.
Senere tar vi fatt i den ste etappen nordover langs vestkysten, opp til isfjorden.
Det er humpeføre ste sjømilene inn i fjorden, men snart går vi langs kaia i Barentsburg. Vårt første møte med sivilasjonen etter denne langen turen feires med en øl i „Red Bear“, Barentsburgs berømte pub i bryggeriet. Den guidede byturen følger neste dag, da er også sola tilbake igjen 😉
Galleri – Recherchefjord, Barentsburg, Longyearbyen – 20./21. august 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Den ste seilasen foregår med solskinn og gode forhold på fjorden, langs Colesbukta, Grumantbyen og Fuglefjella. Snart er vi tilbake i Longyearbyen, og denne spennende turen med over 1400 sjømil og mange høydepunkter har nådd frem til målet. En guided tur gjennom de eldste delene av Longyearbyen med noen fortellinger om htorien samt en hyggelig kveld ombord avrunder det hele.
Takk til dere som var med på SY Arctica II for en utrolig flott og hyggelig opplevelse!
Stormbukta var ikke noe god plass i dag. Kombinasjonen av lavvann og vind gjør helt klart at man bør holde seg unna det området under slike forhold.
Men alt lå tilrette for en tur til Hyttevika. For en plass! Utrolig vakkert vestkystlandskap med variert terreng, grønn tundra og den flotte fangsthytta hvor Wanny Woldstad overvintret flere ganger på 1930-tallet.
Og en hel fjellrevfamilie, full av lek og nysgjerrighet.
I dag har vi den lange seilasen i Storfjorden sørover mot Sørkapp og til vestkysten på agendaen. Været skulle bli perfekt ifølge værmedingen. Og slikt ble det. Bedre blir det rett og slett ikke! Blikkstille på havet, blå himmel, solskinn. Skipperen kunne slappe av (se bilde). Noen finnhvaler dukket opp her og der.
Spitsbergens Sørkapp har et dårlig rykte for mange sjømil på åpent hav under røffe forhold, men i dag åpner kappen en dør for oss. Været er faktisk så bra at vi kan benytte den sjeldne anledningen til å hoppe i land på Sørkappøya, rett sør for Svalbards hovedøy Spitsbergen.
Sett fra avstand ser Sørkappøya bare flat og kjedelig ut, men hvis du kommer nærmere inn på den så ser du en utrolig rikdom av forskjellige strukturer. Geometriske mønster av gamle strandvoller og laguner og sedimentlag som står skjeivt og er fulle av fossiler. Kveldssola kaster et fantastisk vakkert lys over hele denne skjønnheten, den står rett over horisonten. I morgen blir det faktisk den første solnedgangen på denne breddegraden. Da er det slutt med midnattsol. I Longyearbyen, lenger nord, er det fortsatt flere dager igjen til sola forsvinner bak horisonten for første gang etter fire måneder.
Galleri – Storfjord-Sørkappøya – 18. august 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Sent på natten imponerer skipperen Peter med å navigere Arctica II gjennom Mesundet som ligger nord for Sørkappøya, noe som sparer mange sjømil og gir oss en flott opplevelse med trange passasjer gjennom mange holmer og stein, mens sola står rett over Sørkapp-landets fjelltopper.
Her i Tjuvfjorden kan vi nyte den spennende følelsen av å være riktige oppdagelsesreisende. Det er ikke veldig mange mennesker som har vært her før oss, og helt sikkert ikke mange turister. Men området ble gjerne brukt av fangstmenn tidligere på 1900-tallet.
Etter hvert fant vi en tilstrekkelig beskyttet ilandstigningsplass og snart gikk vi over den vidstrakte, golde kystsletta mot platåfjellene som strekker seg overalt her rundt nesten hele Tjuvfjorden og ellers på Edgeøya. Det er mange spor etter reinsdyr og isbjørn på sletta, men ingen etter mennesker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjellene hadde vi en utrolig flott utsikt over hele Tjuvfjorden.
Den store Tjuvfjordlagunen skulle bli det neste målet, men her var hele kystlinjen innesperret bak en belte av tett drivis. Et flott syn. Vi fulgte driviskanten noen timer sørover, til vi var i nærheten av Zieglerøya. Et klassisk fangstområde for fangstfolk som var ute etter isbjørn på 1900-tallet og tidligere. Det står fortsatt en hytte på Andréetangen, rett bak Ziegler- og Delitschøya, som ble bygd av Henry Rudi, kjent som „isbjørnkongen“.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
På kvelden kunne vi nyte utsikten på den mektige Kvalpynten igjen i nydelig kveldslys – isbjørnen fra i går spaserte fortsatt rundt i samme område – og senere kastet vi ankeret i Habenichtbukta. I morgen skal vi sørover og rundt Sørkappet. Værmeldingen ser lovende ut.
Dagen som ga Longyearbyen et tykt lag snø i midten av august, for første på 30 år, begynte heller ikke med solskinn her på Edgeøya. Men vi er da i Arktis.
Istedenfor en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kikking. Det var ikke mindre enn tre som spaserte rundt på stranda.
Senere fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habenichtbukta. Vakre høstfarger og nydelig solskinn!
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.