Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

ons
18 sep
2019

Til­ba­ke på Sval­bard! Det var en rask over­gang – Grøn­land, Island, Tysk­land og Sval­bard, alt innen­for noen få dager, det er jo nes­ten litt sprøtt … det førs­te inn­trykket av Spits­ber­gen fra 10,000 meters høy­de: isbree­ne mel­lom Horn­sun­det og øst­kys­ten. De blir da ikke stør­re hel­ler.

Gal­lery – Isfjord – 18. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nå er beve­gel­sen mye lang­som­me­re og på hav­ni­vå. Til­ba­ke på den gode gam­le seil­bå­ten Anti­gua. Og vi ser frem til 10 vak­re dager på Sval­bard!

søn
8 sep
2019

En båt som lig­ger stil­le isteden­for rock’n’roll på havet er ikke verst. Ingen som må stå opp tid­lig klok­ken 4 om mor­ge­nen og ingen som bråker med sei­le­ne til helt uvan­li­ge tider. Det hjel­per å få litt søvn, noe som nok alle leng­tet etter. Søn­dags­fro­kost kl. 9, alle sit­ter sam­men rundt bor­det for førs­te gang siden vi for­lot Grøn­land. Det­te er livet!

Det førs­te vi øns­ket oss etter den lan­ge seil­a­sen var å gå en liten tur. Det fin­nes en natur­re­ser­vat i nær­he­ten av Dal­vik med et fint elve­lands­kap og til­hø­ren­de fugle­liv. Kafé­en i Dal­vik er abso­lutt ver­dt et besøk 🙂

Gal­le­ri – Dal­vik – Akurey­ri – 08. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nå er det bare en noen få timers kort og nyde­lig seil­as igjen til Akurey­ri, med noen knølh­val her og der. Og den­ne fos­sen over­for Akurey­ri, den er nok gans­ke unik i at den er både kunst­ig og har varmt, geo­ter­misk vann. Den var plut­se­lig der når de byg­get tun­nelen i områ­det her.

Og så er vi plut­se­lig i Akurey­ri. Igjen er en lang og vak­ker rei­se kom­met til slut­ten. Tusen takk til alle som var med, først og fremst til skip­per og båtei­er Heinz og manns­ka­pet og båten hans!

lør
7 sep
2019

Vi var ikke for tid­lig ute med avgan­gen fra Grøn­land. Bort­sett fra noen timer i går tid­lig har det vært rolig og godt på havet. Nes­ten vind­stil­le i går. I dag har det begynt å blå­se litt igjen, men det er ikke noe dra­ma­tisk. Vi har aller­e­de pass­ert Kol­bein­sey og vi for­ven­ter å nå Island i kveld.

Pho­to – Dan­mark­st­re­det – 06./07. sep­tem­ber 2019

Sjø­manns­liv: vi tar skif­ter på sty­ret (roret), og ellers spi­ser, leser og sover vi … sånn går dage­ne. Nord­at­lan­ter­ha­vet var litt røft i dag. Men vi fikk en vel­dig flott sol­ned­gang ute på havet. Så er det ikke langt igjen til Island nå. I natt skal vi nå frem og leg­ge oss langs kaia i Dal­vik, en liten havn i Eyafjor­dur, nord for Akurey­ri.

tor
5 sep
2019

Vi fikk en tid­lig start i dag. Vel, det had­de jo fak­tisk vært enda tid­li­ge­re enn det. Nat­tens nord­lys. Og så gikk alar­men bare noen få timer sene­re. Vi har man­ge sjø­mil mel­lom oss og Itto­q­qor­toor­mi­it. Snart vi er på vei igjen. Og får en fan­tas­tisk solo­pp­gang bak de brat­te Bjør­neøer­ne. Og en like så stem­ningsfull mor­gen­tåke.

Pla­nen var å sei­le til Itto­q­qor­toor­mi­it (boset­nin­gen Score­s­by­sund) i dag, men vi ombe­stem­mer oss etter å ha sett den sis­te vær­mel­din­gen. Snart blir det storm mel­lom den­ne delen av Grøn­land og Island, så det er bare å set­te kurs for Island før stor­men set­ter inn i det­te områ­de. Slik som saken står til nå bør vi rek­ke å nå Akurey­ri før det blir for ille. Fin­ger­ne krys­set.

Gal­le­ri – Hall Bred­ning – 05. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Pas­sas­jen gjen­nom Hall Bred­ning, som den mel­lom­s­te, vidåp­ne delen av Score­s­by­sund heter, er en drøm. Hav­blikk, sol, blå him­mel og mas­se isfjell. Vi set­ter gum­mi­bå­ten på van­net en gang til for å ta en tur til et spe­sielt vak­kert isfjell. En flott måte å by far­vel til Grøn­land. For den­ne gan­gen.

Det er fort­satt rolig og stil­le, en flott seil­as. Kan hen­de det blir litt anner­le­des i mor­gen. Vi får se.

ons
4 sep
2019

Øfjor­den er for­bin­dels­en mel­lom fjor­de­ne som lig­ger lengst inne i Score­s­by­sun­det og Hall Bred­ning som er dens uts­trak­te mid­ters­te del. Den­ne 90 kilo­me­ter lan­ge fjor­den er, av de tre fjor­de­ne som strek­ker seg rundt Mil­ne Land, den størs­te. Det er 5 til 7 kilo­me­ter fra kyst til kyst og van­net er mer enn 1000 meter dypt man­ge steder. Fjel­le­ne står opp til mer enn 2000 meter høyt rett over fjor­den. Ett lodd­rett tårn ved siden av det and­re, utalli­ge spis­ser og top­per. Et kjem­pe­drøm­me­land. Det er den dypt­lig­gen­de roten av en fjellkje­de som ble ero­dert for len­ge siden og som etter land­he­ving nå dan­ner en ny og mek­tig fjellkje­de igjen.

Gal­le­ri – Øfjor­den – Bjør­neøer­ne – 04. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Etter man­ge timer seil­as fin­ner vi en flott havn i Jyt­tes Havn i Bjør­neøer­ne. Snart er vi på tur og nyter den fan­tas­tis­ke utsik­ten fra en liten fjell­topp i nær­he­ten.

Nat­ten blir ikke så ufors­tyr­ret som vi had­de håpet på. Men alle hop­per ut av sen­ga når de plut­se­lig hører ordet „nord­lys“.

tir
3 sep
2019

Som sagt, gode ank­rings­plas­ser kan være få og langt imel­lom på Grøn­land, men det fin­nes en sånn her i Harefjor­den, en av Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger, slik at vi fikk en beha­ge­lig natt.

Det var ikke langt til inn­land­sisen, så vi ville benyt­te anled­nin­gen til å kom­me litt nær­me­re inn på den. Vi had­de jo ikke plan­lagt å krys­se den – man kan uan­sett spør­re seg om det er vir­ke­lig noe en skul­le øns­ke seg, per­son­lig tri­ves jeg jo godt med de vak­re og varier­te lands­ka­pe­ne en fin­ner rundt fjor­den. Som her i Harefjor­den. Mos­ku­sok­ser bei­ter på den far­ge­ri­ke tun­draen her og der. Og vi sit­ter på en more­nerygg og ser ned på sprek­ker i en isb­re som kom­mer rett fra inn­land­sisen. Utro­lig utsikt over et utro­lig lands­kap.

Gal­le­ri – Harefjor­den – 03. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det fin­nes man­ge vak­re hau­ger og fjell her, så du kan vand­re og klat­re så langt og så høyt som du vil, kan og har tid til. Tiden som vi har er dess­ver­re ikke ube­gren­set, men det var nok til en tur som gav oss utro­lig flot­te utsik­ter over Harefjor­den og dens omgi­vel­ser.

man
2 sep
2019

Forank­rings­plas­sen i den inners­te delen av Fønfjor­den var ikke akku­rat ver­dens bes­te. Grun­nen stup­te bratt mot fjor­den så det var ingen stor over­ras­kel­se at anke­ret gled ut i dypt vann. Ikke uvan­lig i Grøn­land, og det betyd­de slut­ten på nat­tesøv­nen for oss..

Det vis­te seg å være en bra ting. Dagen begyn­te med en fan­tas­tisk solo­pp­gang som de fles­te av oss ellers ville ha gått glipp av. En utro­lig vak­ker begyn­nel­se på en utro­lig vak­ker sen­som­mer­d­ag i Grøn­land! Og på den­ne måten fikk vi jo også noen eks­tra timer, som vi tok i god bruk. Vi gjor­de den førs­te turen på tun­draen i Rødefjor­den med sine eks­tra kraft­i­ge gule og røde far­ger aller­e­de før fro­kost.

Isfjel­le­ne som lig­ger på grunn ved Røde Ø er av ver­dens­klas­se. Lands­kaps­mes­sig spil­ler Grøn­land i en vel­dig ensom klas­se, det er ingen­ting som kan sam­men­li­gnes med det. Ingen­ting.

Gal­le­ri – Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi fort­sat­te nord­o­ver i Rødefjor­den som har nav­net etter flot­te, kraft­ig røde far­ger på ves­t­siden. På den and­re siden lig­ger brat­te øyer som Sor­te Ø og Store Ø. Store isfjell dri­ver sak­te over­alt, van­net lig­ger flatt som en speil. Utro­lig vak­kert. Vi sit­ter ute på dekk og beund­rer det­te ark­tis­ke mira­ke­let, helt språkløst.

Sene­re når vi frem til en liten bukt i Harefjor­den og snart er anke­ret og to tau fes­tet til svæ­re stein ute i fjæra. Så det­te bør bli en rolig natt uten fors­tyr­rel­ser – bare i til­fel­le vi får nord­lys tar vi gjer­ne litt «action» midt på nat­ten og så nyter vi kveldsly­set ute på en liten fjellhaug over­for ank­rings­plas­sen og så tar vi kvel­den rolig med god sam­vit­ti­ghet.

søn
1 sep
2019

Vi ankom Hek­la Havn i går kveld, en vak­ker natur­havn på Dan­mark Ø hvor vi sik­ret Anne-Mar­ga­re­tha med et avan­sert sys­tem av tau mel­lom båten og store stein på kys­ten slik at vi ikke en gang behøv­de å hol­de anker­vakt nat­ten igjen­nom. Bare det å sove en hel natt er jo ingen dår­lig sak hel­ler.

I mor­ges dro vi ut på tur. På en ter­ras­se på sør­si­den av Dan­mark Ø fant vi tuf­ter etter inu­itt-boplas­ser. En hel rek­ke av vin­ter­hus, en gans­ke stor boset­ning for før-Dans­ke Grøn­land stan­dard. Nes­ten en stor­by, med fan­tas­tisk utsikt over fjor­den.

Rundt omkring Hek­la Havn kan man fin­ne noen av de vak­res­te stei­ne­ne i Score­s­by­sun­det. Utro­lig flott og spen­nen­de geo­lo­gi. Godt å ha litt kunn­s­kap om saken. Far­ger og struk­turer ingen kunst­ner kun­ne opp­fin­ne, det er bare natu­ren som kan ska­pe slikt.

Gal­le­ri – Dan­mark Ø – 01. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke mye igjen som tyder på at det var her Ryders ekspe­dis­jon had­de vin­ter­hu­set sitt i 1891-92. Det var den førs­te ekspe­dis­jo­nen som opp­daget og kart­lag­de Score­s­by­sun­dets inners­te gre­ner. Uten Ryder ville vi kan­skje ikke vite noe om noen av ver­dens vak­res­te fjor­der som Fønfjord, Rødefjord, Øfjord og så vide­re …

Så vi had­de en vel­dig fin grøn­landsk mor­gen på Dan­mark Ø og nå hol­der vi på med å dam­pe inno­ver Fønfjor­den, til Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger.

lør
31 aug
2019

Anke­ren gikk ned i går kveld i Vikin­ge­bug­ten. Det er aller­e­de et godt stykke inno­ver Score­s­by­sun­det, over 60 sjø­mil vest for Kap Brews­ter, men der ikke alt­for man­ge bruk­ba­re ank­rings­plas­ser på den­ne brat­te kyst­lin­jen. Det var fint å slå moto­ren av for førs­te gang siden vi seil­te fra Grims­ey for fire dager siden. Still­he­ten. Alle samt­idig sam­let om et bord for mid­da­gen. Kose­lig.

Etter en god natts søvn ville vi set­te i gang med den førs­te ilands­tign­in­gen i Grøn­land. Det tok litt tid å få gum­mi­bå­te­ne klar – på åpent hav er de all­tid godt sik­ret – og så … så vi en isbjørn vand­ren­de rundt langs kys­ten! Hvem skul­le ha tenkt det – isbjørn­ob­ser­vas­jo­ner er ikke noen dag­lig­dags sak i Grøn­land! Vi had­de net­to­pp snak­ket om isbjørn og den slags litt tid­li­ge­re i dag, i sam­men­h­eng med sik­ker­het og sån­ne ting, men det å fak­tisk få se en, her i Score­s­by­sund … som sagt, isbjør­ner er få og langt imel­lom i det­te områ­det.

Bam­sen fulg­te en skrå­ning for så å leg­ge seg ned og hvi­le litt på et snø­felt og så gikk den vide­re mot et stort more­neom­rå­de. Ikke akku­rat anled­ning til å ta impon­e­ren­de bil­der, men en spen­nen­de obser­vas­jon.

Gal­le­ri – Vikin­ge­bugt – 31. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi måt­te helt klart jus­te­re våre pla­ner litt og flyt­tet den lil­le turen vi øns­ket oss til en liten øy, litt bor­te fra bjør­nen. Sett på avstand skul­le en nep­pe for­ven­te mer enn stein på den­ne lil­le hol­men, men så snart en tar en nær­me­re titt viser slike øyer seg jo gjer­ne å være ret­te skat­te­kis­ter av ark­tisk natur. Per­fek­te basaltsøy­ler og utro­li­ge far­ger i den høst­li­ge tun­draen som Sval­bard rett og slett ikke har, i hvert fall ikke på det­te nivået. Lys­en­de gul og røde far­ger, til og med på en grå dag som i dag.

Og dis­se omgi­vel­se­ne. Stykker av breis dri­ver rundt over­alt. Store isbre­er i bak­grun­nen, store fjell på alle sider rundt fjor­den.

Nå er vi på vei ves­to­ver, dypere inno­ver Score­s­by­sun­det.

fre
30 aug
2019

29./30. august 2019 I går (tors­dag) tid­lig kun­ne vi se Grøn­lands øst­kyst, fjel­le­ne sør for Score­s­by­sund, en kyst­stri­pe kjent som Blos­se­vil­lekys­ten. Hva så ut som noen fjell her og der – isfjell, som noen tenk­te til og med – vis­te seg å være en kje­de av brat­te fjell og isbre­er. Noen store isfjell drev sak­te søro­ver med strøm­men. Vin­den had­de løy­et av full­sten­dig, sola kom ut. En grup­pe knølh­val blås­te et sted, en av dem til og med hop­pet ut i været, og sene­re var det noen del­fi­ner rundt båten i en liten stund.

Gal­le­ri – Kap Brews­ter – 28./29. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vel­kom­men til Grøn­land!

Men vi er ennå ikke kom­met så langt, det er fort­satt et stykke igjen til vi kan dra inn i den store fjor­den, Score­s­by­sund. Vi glem­mer idé­en om å kas­te anke­ret et eller annet sted her på Blos­se­vil­lekys­ten. Det er fort­satt en del vind i Nord­at­lan­ter­ha­vet, og det er bed­re å kom­me seg inn i fjor­den før vin­den kom­mer inn.

Så vi hol­der det gåen­de nat­ten gjen­nom en gang til, skif­ter på roret etter en halv times tid. Vin­den tar seg opp igjen, alt blir litt liv­lig om bord, og det går nedo­ver med has­ti­ghe­ten, bare 3-4 knopp igjen … så tar den seg opp igjen … og helt til sist – det er sen mor­gen på fre­d­ag nå – kan vi set­te kur­sen ves­to­ver og inn i det store Score­s­by­sund!