Straumsland og Heleysund

Straums­lan­det og Heley­sun­det lig­ger sør for Kapp Pay­er, Spits­ber­gens øst­spiss.

Heley­sun­det lig­ger mel­lom nordspis­sen av Barent­søya og øst­spis­sen av Spits­ber­gen. Se siden om Heley­sund og Straums­land for mer informas­jon og bil­der.

Her har vi noen pan­ora­ma­bil­der som illus­tre­rer det vak­re lands­ka­pet som man kan fin­ne i Straums­lan­det, på nordsi­den av Heley­sun­det.

Straums­land: Tun­dra og våtom­rå­der

Vi begyn­ner turen ved å krys­se Straums­lan­det på tverrs. Det mes­te av Straums­lan­det består av vids­trak­te våtom­rå­der, så her gjel­der det å fin­ne det ret­te stede for å krys­se. Ellers blir det en gans­ke våt og anstren­gen­de affæ­re og man kan etter­la­te dype spor som kan være i man­ge år. Våt tun­dra er ofte vel­dig sår­bar for tråkks­ka­der!

Ellers består vege­tas­jo­nen i Straums­lan­det av vids­trak­te tun­draom­rå­der. Her bei­ter Sval­bar­d­rein og fjell­re­ven går på jakt på gjess og ånder som fin­nes her samt med mind­re tun­dra­fug­ler som snø­spur­ven. Jeg har også sett den sjeld­ne sabi­ne­måken her og til og med sangs­va­ner, som er vel­dig sjeld­ne på Sval­bard. De er ikke på lis­ten av hek­ke­fug­ler her.

Rundt tun­dra- og våtom­rå­de­ne er åser av dole­ritt, og her er bun­nen mer stei­ne­te og gans­ke tørr. Det er mind­re vege­tas­jon her. Laver vok­ser på man­ge stein­over­fla­ter.

Straums­land: New­ton­vi­ka

På øst­siden av Straums­lan­det lig­ger den lil­le New­ton­vi­ka, som dess­ver­re er vel­dig grunn. Det er nok bare de minds­te båte­ne som kan fin­ne en ank­rings­plass her, om i det hele tatt.

Straums­land: Heley­sund

Den lands­kaps­mes­sig vak­res­te delen av Straums­lan­det er kan­skje klip­pekys­ten på sør­si­den, som stu­per bratt mot Heley­sun­det. Her har vi en fan­tas­tisk utsikt over Ginev­ra­bot­nen (den nor­døst­li­ge delen av Storfjor­den) og mot Barent­søya i sør (under sola, det er midt på dagen) med sine vids­trak­te, lave pla­tåf­jell. Nord for Barent­søya, til venst­re for den i bil­det, ser vi Heley­sund og Orm­ho­let med Küken­thaløya og noen and­re småøy­er som lig­ger mel­lom sun­de­ne.

Per­spek­ti­vet skif­ter mens vi vand­rer på top­pen av klip­pen

Man­ge steder fin­ner vi vak­re søy­ler av grov dole­ritt, noe som gir lands­ka­pet nes­ten et preg av ville ves­ten. Teis­ter hek­ker fle­re steder i klip­pene og her og der har polar­måker sine reir på top­pen av søy­le­ne.

Det er en gle­de å være på tur i det­te lands­ka­pet på en god­værs­dag som i dag. Avhen­gig av tide­van­net kan strøm­men være kans­ke vold­som i Heley­sund, og det er også spen­nen­de å se på, spe­sielt hvis det er mind­re isfjell fra bree­ne i Storfjor­den som dri­ver med strøm­men!

← Til­ba­ke