Så snart du har åpnet den virtuelle turen kan du enten bruke kartet i nedre hjørnet på venstre siden eller bildelisten på nedre kant for å navigere. Ellers kan du klikke på symbolerne innenfor det aktive panoramaet, ofte på dørerne, når disse er synlige, for å komme videre. Men det beste er kanskje å la turen gå automatisk, neste panorama vil komme opp helt alene etter en gjennomgang. Du kan slå lyden av ved å klikke på symbolet i ovre hjørnet til høyre, teksten kan du også slå av på samme måte. Turen kan also vises på iPad eller andre tablets om de har aktuell programvare.
„Villa Fredheim» er ei fangsthytte bygd av den berømte jegeren Hilmar Nøis fra Andøya i Vesterålen. Hilmar bygde hytta i 1924 og levde der i mange år frem til sekstitallet. I løpet av disse årene forvandlet Fredheim seg fra ei primitiv fangsthytte til et koselig og komfortabelt hjem. Den har til og med to etasjer! Ellers er de fleste fangsthyttene på Svalbard mye mindre og helt sikkert mindre kjent enn berømte Fredheim.
Det finnes faktisk tre bygninger på stedet. Den eldste er Danielsbu, også kalt for Gammelhytta. Den står lengst mot øst. Nærmere hovedhytta er nødhytta, bygd som lager og i tilfelle brann. Det er til og med en utedo i en viss sikkerhetsavstand fra hyttene ellers.
Stedet ble også brukt av pomorer (russiske jegere fra Kvitsjøen) før norske fangstmenn begynte å besøke Spitsbergen regelmessig fra 1890-tallet. Det lå en russetuft et lite stykke vest for Fredheim, men stedet ble tatt av sjøen, som også truede dagens hytter til de ble flyttet litt lengre opp på en høyere terrasse i april 2015.
Fredheim: Danielsbu eller Gammelhytta (ute)
Gammelhytta er den eldste hytta på Fredheim. Den ble byggd i 1902 av Lars Gunnarsen Nisja. Den blir også kalt for Danielsbu etter Daniel Nøis, Hilmars onkel, som overtok hytta for en overvintring i 1911-12. Danielsbu er et fint eksempel på ei fangsthytte i tradisjonell stil: en steinmur rundt veggene, isolert med mose og torv, og taket er kledd med never.
Danielsbu eller Gammelhytta (første rom)
Det første av hyttas to rom har et gulv isolert med grus istedenfor tre.
Hilmar Nøis levde alene og i noen år sammen med den første kona si, Ellen Dorthe Nøis (født Johansen) i Danielsbu. De to giftet seg i Norge høsten 1913, og et år senere ble datteren, Embjørg, født. Men kort tid før fødselen dro Hilmar opp til Spitsbergen på overvintring. I flere år levde Hilmar og Ellen store deler av året langt fra hverandre, til hun bestemte seg for å reise opp sammen med mannen sin for første gang i 1921.
Danielsbu eller Gammelhytta (andre rom)
I noen kilder heter det at parets andre barn, Johannes Normann Kaps Nøis, ble født her i Danielsbu 11. juni 1922. Men ifølge John-Eldar Pedersen ble Kaps født på Bohemanneset, ettersom Hilmar og Ellen hadde flyttet fra Fredheim tidligere denne våren. Uansett hadde Hilmar prøvd å få legehjelp fra Longyearbyen men det ble for sent: mens Hilmar var borte, hadde Ellen født helt alene uten noen som helst hjelp eller assistanse, i en liten fangsthytte i Arktis, langt borte fra andre mennesker. Denne ekstreme opplevelsen var en kraftig påkjennelse og mer enn hun kunne tåle, men likevel ble det en overvintring til for Ellen og Hilmar, før hun året etter forlot Spitsbergen med første båt. Det sies at hun aldri virkelig ble kvitt den voldsomme psykiske påkjenningen etter mange mørke, stormfulle døgn under polarnatten på den ensomme hytta, mens Hilmar var ute på sine jaktturer. Ekteparet ble skilt etter denne andre vinteren, men Johannes Kaps overvintret senere flere ganger sammen med faren, og han jobbet også i Spitsbergens kullgruver.
Nødhytta
Nødhytta ble bygd av Hilmar Nøis som lager og for nødstilfeller, men han ble aldri nødt til å bruke hytta til sistnevnte formål. I dag er Nødhytta den eneste hytta på Fredheim som ikke er låst.
Nødhytta (første rom)
Som navnet Nødhytta antyder, ble denne hytta aldri brukt som overvintringssted, og det første rommet har da heller ingen ovn. Det var lager og verksted her inne.
Nødhytta (andre rom)
Det bakerste rommet i Nødhytta er lite, men det har en fin ovn og det er lett å få opp varmen her.
Villa Fredheim
Villa Fredheim er den største av de tre hyttene på stedet. Den er en av Spitsbergens fineste og mest berømte fangsthytter. Den var utstyrt med ute-veranda mot Tempelfjorden, og det var til og med en hage! Antageligvis vokste det ingen pelargonier eller tulipaner, men lokale blomster som sildre og svalbardvalmue.
Villa Fredheim: inngang
De fleste fangsthyttene på Svalbard hadde et lite rom mellom utedøra og stue for å holde snø og kulde ute.
Villa Fredheim: kjøkken
Det var her Hilmar Nøis og senere også Helfrid lagde mat til seg selv og sine gjester. Gjestene fikk vanligvis ferske vafler, eller kaker og fjordens heteste kaffe. Hilmar og Helfrid serverte det beste de kunne by på, og det betydde ikke så lite! Det ble kokt på en gammeldags vedovn i Hilmar sine dager, men den ble senere erstattet med en mer moderne gasskomfyr, i likhet med de fleste hyttene på Svalbard som fortsatt er i bruk.
Villa Fredheim: stue (1)
Den første delen av stua, nærmest kjøkkenet. Denne delen var et separat lite rom i tidlige år av Villa Fredheim. Det var først og fremst Helfrids fortjeneste, Hilmars andre kone, at hytta gradvis ble mer og mer koselig og komfortabel fra og med 1937. Veggen mellom rommet i sørenden av stua og stua ble revet for å få bedre plass i stua. Snart var også gardiner og teppe på plass.
Villa Fredheim: stue (2)
Hilmar og Helfrid møtte hverandre på Hurtigruten og giftet seg 22. august på Fredheim, med Sysselmannen som vigselsmann. Det fortelles at Helfrid ble informert om arrangementet en dag før det fant sted. Hilmar hadde åpenbart planlagt det nøye. Han hadde til og med bryllupsringer klar for anledningen.
Den innerste delen av dette rommet er den originale, mindre stuen, hvor Hilmar og Helfrid hadde mange lange, koselige kvelder til de reiste på slutt til Norge på sekstitallet. Hilmar hadde da ikke mindre enn 38 overvintringer bak seg! Han døde 84 år gammel i 1975. Helfrid ble 96 år gammel. Hun døde i 1996 i Bodø.
Villa Fredheim: trappa
„Villa“ Fredheim fortjener å bli kalt villa, blant annet fordi huset har to etasjer, noe som var veldig uvanlig for denne tidens fangsthytter på Svalbard. Trappa ble og blir fortsatt brukt som lagringsplass for mye forskjellig.
Fredheim: andre etasje (1)
Den første delen av den andre etasjen. Bortsett fra et lite, separat lagerrom er det kun ett rom i andre etasje, men rommet er delvis dominert av skorsteinen. I Hilmars dager ble rommet brukt som lager for alt mulig. I dag er det soverom med flere madrasser.
Fredheim: andre etasje (2)
Den sentrale delen i andre etasje. Det er ganske synlig her at Fredheim ikke lenger er fangsthytte, brukt av en fangstmann og kone for et ensomt liv langt borte i villmarken. I dag brukes hytta av priviligerte, først og fremst Sysselmannens ansatte, og deres venner.
Fredheim: andre etasje (3)
Den bakerste delen av rommet i andre etasje. Det sies at dusinvis av gamle sokker med store hull hang under taket her i Hilmars senere år, når Helfrid ikke var med på overvintring. Hilmar fortalte sine gjester at han bare måtte vente til Helfrid kom tilbake for å få sokkene stoppet!
Jeg takker Sysselmannens ansatte under den åpne dagen på Fredheim 29. mars 2014 som var så vennlige å gi meg nok tid til å fotografere de tre hyttene.
I Tempelfjorden, i utløpet av Sassendalen, ligger Fredheim, hovedhytta til den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis som holdt til her i flere tiår, delvis sammen med kona Helfrid. 1/2
I Tempelfjorden, i utløpet av Sassendalen, ligger Fredheim, hovedhytta til den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis som holdt til her i flere tiår, delvis sammen med kona Helfrid. 2/2
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.