Agardhbukta

Agardhbuk­ta lig­ger på Spits­ber­gens øst­kyst.

Agardhbuk­ta er mye let­te­re å nå om vin­te­ren enn om som­me­ren, da den kan nås med snøs­coo­ter på noen timer fra Lon­gye­ar­by­en. De klas­sis­ke øst­kyst­de­sti­nas­jo­nene for gui­de­de snøs­coo­ter­tu­rer lig­ger imid­lert­id litt len­ger nord i Mohn­buk­ta.

Om som­me­ren er det mye van­skel­i­ge­re å kom­me seg til Agardhbuk­ta. Til fots er det en stra­ba­siøs tur som tar minst 3-4 dager hver vei. Med bre- og elve­krys­sin­ger og alt som hører med. I til­legg er Agardhda­len svært lang­strakt, og tun­draen er svært våt. Det­te innså aller­e­de Mar­tin Con­way og hans føl­ges­ven­ner. I 1896 klar­te den­ne grup­pen for førs­te gang å krys­se Spits­ber­gen over land fra Advent Bay (dagens Advent­fjord, Lon­gye­ar­by­en eksis­ter­te ennå ikke på den tiden) gjen­nom Advent­da­len, Sas­send­a­len og Ful­mard­a­len til Agardhda­len. Den­ne ruten har siden blitt kjent som Con­way-ruten. Con­way gikk imid­lert­id ikke len­ger enn til Elfen­bein­breens more­ne, våt­mar­ka i Agardhda­len orket han ikke å krys­se.

Utsikt over Agardhbuk­ta i kveldslys i mid­ten av august.

Agardhbuk­ta var en del av fang­st­ter­ren­get som ble brukt av Hil­mar Nøis i sine dager, en kjent fang­st­mann som had­de sin hovedhyt­te, Fred­heim, i Tem­pel­fjor­den i man­ge år på begyn­nel­sen av 1900-tal­let. Om våren kjør­te han jevn­lig med hun­de­spann til Agardhbuk­ta for å jak­te isbjørn.

Hyt­ta til Lon­gye­ar­by­en Jeger og Fisk i Agardhbuk­ta.

På nordsi­den av Agardhbuk­ta står det i dag 2 gans­ke moder­ne hyt­ter. Den ene til­hø­rer Sys­sel­mes­te­ren, den and­re til­hø­rer en forening (Lon­gye­ar­by­en Jeger- og Fis­ker­fo­rening) i Lon­gye­ar­by­en. Det­te pan­ora­ma­et viser inte­riø­ret i foren­in­gens hyt­te. Dis­se hyt­te­ne er tilg­jen­ge­li­ge for med­lem­mer av foren­in­gen som bor i Lon­gye­ar­by­en (de lånes ikke ut til turis­ter).

Die Jeger- og Fis­ker Hüt­te.

Agardhbuk­ta, med sitt dår­lig kart­lag­te og grunnt vann, er sjel­den besøkt fra sjøen og ble tid­li­ge­re ansett som et far­lig far­vann som man helst skul­le hol­de seg unna. I august 2018 had­de vi guns­ti­ge for­hold og muli­ghet for et kort besøk, og da ble dis­se pan­ora­ma­bil­de­ne tatt (det inn­ven­dige bil­det av hyt­ta er fra en annen tur).

Am Ufer in der Agardhbuk­ta.

Tun­draen rundt er gans­ke kar­rig, og bak­ken er gråsv­art på grunn av de domi­ne­ren­de berg­ar­te­ne, som er avlei­rin­ger fra jura-peri­oden. Hvis det er tåke i til­legg, er det vik­tig å hol­de humø­ret oppe. Men hvis du liker avsi­des­lig­gen­de steder i Ark­tis, har en god tur­ka­me­rat, nok sjo­ko­la­de og litt lese­stoff, så kan du få en helt unik og fan­tas­tisk tid her – jeg vet hva jeg snak­ker om 🙂

Og du kan all­tids dra ut og lete etter fos­si­ler, noe som abso­lutt er ver­dt et for­søk her.

Kar­ges Land: die Ost­küs­te Spitz­ber­gens in der Agardhbuk­ta.

← Til­ba­ke