Far­lig isbjørn­mø­te ved Fred­heim

Sis­te uke man­dag (24. febru­ar) var det et møte mel­lom en isbjørn og en grup­pe turis­ter i nær­he­ten av Fred­heim i Tem­pel­fjor­den. I en artik­kel i Sval­bard­pos­ten kom­mer det nå frem at hen­dels­en var dra­ma­tisk, og at det er flaks at ver­ken men­nes­ker eller isbjørn kom til ska­de.

Fred­heim to dager etter det far­li­ge møtet.

Grup­pen had­de vært på dags­tur med snøs­coo­ter fra Lon­gye­ar­by­en og var kom­met til Fred­heim og stop­pet for luns­j­pau­sen. Iføl­ge en fransk turist som var med, duk­ket isbjør­nen plut­se­lig opp bare to-tre meter fra grup­pen.

Det vide­re hen­del­ses­for­lø­pet er ikke offent­lig kjent i detalj, men iføl­ge vit­ner skal en kvin­ne ha falt når hun løp bort, og kort tid etter skal bjør­nen ha nådd frem til den lig­gen­de kvin­nen og stått med en labb på ryg­gen hen­nes. Den skal imid­lert­id ikke ha oppført seg aggres­sivt og skal ikke ha for­søkt å angri­pe kvin­nen eller and­re men­nes­ker. Fran­sk­man­nen Antoine Ter­ro­n­es har iføl­ge Sval­bard­pos­ten bes­kre­vet isbjør­nens oppfør­sel slik: «Jeg føl­te ikke at det var et angrep, det var ikke som om bjør­nen var sul­ten og mål­ret­tet. Den vir­ket avs­lap­pet og til­tet hodet opp som om den været i lufta og gikk sak­te mot oss.»

Men så begyn­te bjør­nen å gå fort­e­re og sat­te etter kvin­nen, som snart lå på bak­ken med en bjørn­e­po­te på ryg­gen.

Da skjøt gui­de­ne med signal­pis­tol og rif­le for å skrem­me bjør­nen bort, noe som lyk­tes. En av gui­de­ne skal ha stått klar med rif­len for å sky­te bjør­nen, men før det skjed­de, ble dyret skremt bort av et knalls­kudd. Bjør­nen beve­get seg deret­ter bort fra grup­pen under ytter­li­ge­re knalls­kudd.

I nær­he­ten befant det seg en annen grup­pe turis­ter, og deres gui­der had­de i mel­lomt­iden for­be­redt seg med signal­pis­to­ler og rif­ler.

Hele hen­dels­en skjed­de i løpet av noen få øye­b­likk.

Så snart den umid­del­ba­re faren var dre­vet over, reis­te grup­pen til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en og infor­mer­te Sys­sel­mes­te­ren. Alle de direk­te invol­ver­te møt­te deret­ter et kri­se­team for å bear­bei­de sjok­ket. Iføl­ge vit­net Ter­ro­n­es var noen av de invol­ver­te ster­kt pre­get av det som had­de skjedd, og sam­t­a­le­ne med kri­se­tea­m­et var til stor hjelp for å bear­bei­de situas­jo­nen.

Isbjørn med Fred­heim i bak­grun­nen (bil­det ble tatt for fle­re år siden).

At et kri­se­team set­tes inn etter en kon­fron­tas­jon med en isbjørn, der ver­ken men­nes­ker eller dyr ble fysisk skadd, er uvan­lig og tydet på at hen­dels­en var dra­ma­tisk før his­to­ri­en ble offent­liggjort.

Dess­ver­re vet man ikke nok detal­jer om det nøyak­ti­ge hen­del­ses­for­lø­pet til å vir­ke­lig fors­tå hva som skjed­de, og hvor­dan det var mulig for isbjør­nen å kom­me seg ube­mer­ket inn i umid­del­bar nær­het av grup­pen. Iføl­ge vit­ner had­de en av gui­de­ne tatt en run­de rett i for­kant for å sjek­ke områ­det for isbjørn. Gener­elt ble oppfør­se­len til alle som var til stede ved hen­dels­en berøm­met og bes­kre­vet som feil­fri, iføl­ge and­re som har fått før­stehånds­rap­por­ter. Sval­bard­pos­ten site­rer fran­sk­man­nen Ter­ro­n­es med det­te: «Da bjør­nen kom, reager­te gui­de­ne raskt og kor­rekt. Jeg tror de red­det live­ne våre. Jeg har ikke noe nega­tivt å si om hånd­te­rin­gen deres. De gjor­de alt de kun­ne i en van­skel­ig situas­jon.»

Bjør­nen kan aller­e­de sees på et bil­de som ble tatt før den duk­ket opp, men det var bare sene­re at bjør­nen ble opp­daget på det­te bil­det. Bjør­nen befant seg i fjæra i Tem­pel­fjor­den, omt­rent to-tre kilo­me­ter nor­døst for Fred­heim.

Kom­men­tar

Så mye for den kjen­te informas­jo­nen. Vi skul­le gjer­ne visst mer, inklu­dert hvor man­ge per­soner nøyak­tig som var på stedet totalt, hvor man­ge gui­der som var blant dem, og frem­for alt hvor de invol­ver­te befant seg på det aktu­el­le tids­punk­tet, helt ned på meteren. For å gjø­re det klart: Det hand­ler ikke om å kland­re noen, men om å fors­tå hvor­dan det var mulig at en isbjørn kom ube­mer­ket innen­for noen få meter av en grup­pe. Uten helt pre­sis informas­jon kan vi imid­lert­id bare spe­ku­le­re.

Spe­ku­las­jo­ner er aldri bra, men å ikke ten­ke i det hele tatt er enda ver­re. Så her kom­mer litt spe­ku­las­jon.

Vi vet at bjør­nen befant seg i fjæra nor­døst for Fred­heim før hen­dels­en. Vi vet også at den aktu­el­le grup­pen befant seg ved Fred­heim for å til­be­re­de et mål­tid da bjør­nen plut­se­lig duk­ket opp ved siden av dem.

Fred­heimhyt­te­ne lig­ger på en ter­ras­se som er noen meter høye­re enn strand­kan­ten. Skrå­nin­gen som fører ned fra den­ne ter­ras­sen og ned til fjæra, kan bare sees hvis man står prak­tisk talt ved siden av. Står man litt len­ger unna, er det en blind flekk, det vil si et områ­de som ikke er syn­lig. Det er rime­lig å anta at bjør­nen gikk i det­te områ­det da den nær­met seg ube­mer­ket. Det­te er også natur­lig å anta, da bjør­ner gjer­ne føl­ger kys­ten.

Over­sikts­bil­de av Fred­heim og områ­det rundt med muli­ge posis­jo­ner for å illus­tre­re det antat­te hen­del­ses­for­lø­pet. Bjør­nen befant seg omt­rent på posis­jon 1 da den ble foto­graf­ert, men ble ikke sett (den ble først opp­daget sene­re på bil­det). Hvis bjør­nen fulg­te omt­rent den sti­ple­de ruten, kan det­te for­kla­re hvor­for den ikke ble sett da – hvis – grup­pen befant seg på posis­jon 3. Alle posis­jo­ner er antatt, spe­sielt posis­jon 3 er kun antatt ut fra eksis­ter­en­de bes­kri­vel­se og kjenns­kap til ter­ren­get og de van­li­ge (men ikke kon­kre­te) pro­se­dy­re­ne på stedet.

Hvis man ant­ar (noe jeg ikke kan vite med sik­ker­het) at det­te var til­fel­le, bør man hus­ke på at sik­ker­het i isbjørn­ter­reng all­tid avhen­ger av hvil­ke områ­der i ter­ren­get man ikke kan se. Det er ikke nok at det ikke er bjørn der du kan se ter­ren­get. Spørs­må­let er hva som er der hvor ter­ren­get skju­ler sik­ten.

Kon­stant opp­merksom­het og «hva-hvis-ten­k­ning», spe­sielt når det gjel­der områ­der i ter­ren­get som ikke er syn­li­ge, er og blir vik­ti­ge aspek­ter for å være så trygg som mulig i isbjørn­land.

At isbjør­nen var syn­lig på et bil­de som ble tatt før hen­dels­en, men ikke ble gjenk­jent, er et poeng som muli­gens vil gi de invol­ver­te grunn til etter­tan­ke.

Dis­se poen­gene bør man ta med seg, sær­lig hvis man er en av dem som tar ans­var for and­re i Ark­tis. Men det er ikke bare dem, for det er all­tid opp­merksom­he­ten til alle som er til stede som kan, bør og må bidra til å unn­gå far­li­ge situas­jo­ner.

En sis­te kom­men­tar: Hvis det var slik – og det­te inn­trykket får man ut fra de bes­kri­vel­se­ne som fore­lig­ger – at en per­son lå på bak­ken, isbjør­nen sto rett ved siden av eller til og med mer eller mind­re over ved­kom­men­de og en gui­de sto noen meter unna med rif­le klar til å sky­te for å dre­pe bjør­nen, men ikke gjor­de det, for eks­em­pel for ikke å utset­te per­soner i den uover­sikt­li­ge situas­jo­nen for fare med skudd og/eller for å bes­kyt­te isbjør­nen så len­ge som mulig, så len­ge sky­tin­gen ikke var abso­lutt tvin­g­en­de nød­ven­dig: Respekt, det skal ha ner­ver til!

Er du enig i at spitsbergen-svalbard.no er et fan­tas­tisk nett­sted for Sval­bard-enthu­si­as­ter?

Alt er fritt tilg­jen­ge­lig, ingen pay­wall, ingen regis­tre­ring, ingen betalt rekla­me osv. Hjelp oss å hol­de det slik ved å støt­te oss gjen­nom Ste­ady!