Nå fikk vi endelig været som området er vel bedre kjent for, overskyet med litt regn. Det var ganske fint med en liten forfriskning etter så mye solskinn de siste dagene.
Etter en ilandstigning med småbåten på Bøsanden hvor en rev hilste på oss spaserte vi mot noen fjellknauser i sør. Der møtte vi først en havørn og så rester etter et mørkt kapittel i historien, nemlig den andre verdenskrigen. Den gang byggde tyskerne en stor kanonstilling her på Engeløya, kjent som «Batterie Dietl». Man kan fortsatt se bunkeranlegg og noen svære fundamenter, og i sesongen er det også et museum med utstilling.
Senere hadde vi fortsatt 48 mil å seile til Bodø, noe som gav oss tid til noen presentasjoner omg geologie og klima ombord. Og i Bodø gikk turen mot slutten. Det var en fantastisk tur med mange flotte opplevelser. En hjertelig takk til alle som var med eller som bidro på den ene eller den andre måten! Reisedagboka og noen bildegallerier vil snart som vanlig finnes på siden «reisedagbøker og bilder».
Det hadde begynt å blåse ganske kraftig, men vi fikk oppdage kunstparken på Tranøy i vakker solskinn. Hvert år over en lengre periode har man tilføyd et eller annet kunstverk, ofte en skulptur, forskjellige steder. Ved å lete etter kunstverkene med hjelp av et kart får man en fin rundtur over hele plassen inkludert noen steder man eller kanskje ikke ville blitt oppmerksom på.
Med hjelp av vind og seil kom vi senere en annen plass vi kanskje ikke ville blitt oppmerksom på, nemlig Bøvika på Engeløya. Der kunne vi glede oss over en vakker strand og en fantastisk solnedgang.
Henningsvær er som kjent en av Lofotens vakreste steder og vi brukte morgenen å utforske det lille stedet. Med alt fra geologi (fjellet er 2,85 milliarder år gammelt!), tørrfisk og annen historie og mange andre vakre inntrykk. Og selvfølgelig noen kulinariske høydepunkter, som man vil kunne se i bildesamlingen nederst på denne siden.
Senere satte vi kursen mot Skrova. På turen dit møtte vi en flokk spekkhoggere. Snakk om flaks! En utrolig vakker og fullstendig uventet opplevelse.
Så hadde vi Skrova foran oss med alt den kunne by på, fra den flotte fjellturen, hvite strender og den lille, flotte bosetningen rundt havna.
Enda en dag med kjempevær. Utrolig. Vi kunne nyte det fantastiske landskape i Raftsundet og Trollfjorden med full solskinn.
Solskinn fikk vi også senere på dagen, i Digermulen. Det ble en fin vandring opp til Keiservarden. Litt tungt å gå, med en del dyp, våt snø. Men utsikten vi fikk var mer enn verdt strevet å komme opp.
Yesss, spermhvaler! Med tanke på været måtte det bli i dag. Lite vind og rolig sjø på åpent hav utenfor Andenes. Derfor hadde vi seilet hele natten fra Tromsø for å være på rett plass tidlig på dagen.
Det tok et lite stund, men … plutselig så vi den første hvalen. Og en til. Og en til. Fantastisk. For en dag!
Senere seilte vi til Andenes for å strekke litt på beina. Polarmuseum, fyr, sandstrand, sol …
Tromsø! Det er neppe behov å skrive noe om denne vakre byen. Vi bestemte oss å bruke en hel dag her, noe som gikk bra sammen med våre planer ellers. Og det er jo så mye å se og å gjøre i Tromsø.
Bare kveldslyset når vi ankom Tromsø dagen før var fantastisk. Tromsø on fire!
Jeg hadde et ønske å se Christian Birkelands «terrella» på Tromsø Museum (Norges arktiske Universitetsmuseum) sør i Tromsø. Den hadde vært i kjelleren i flere år, men na er den på utstilling igjen. Litt gjemt, uten store forklaringer. Navnet Birkeland eller begrepet terrella blir ikke nevnt. Likevel, det var et milepæl i nordlysforskningen denne gangen, og helt klart noe jeg ville se.
Men det var bare én sak av mange. Som sagt, det er jo så mye her som man kan gjøre …
Det var en vakker morgen i Skjervøy. På den lille øya ligger områdets største tettsted med 2400 innbyggere. Stedet ble verdensberømt i 1896 når Fritjof Nansens Fram nådde frem dit etter 3 års drift i isen over polhavet. Nansen og Johansen hadde som kjent forlatt Fram ett år tidligere for å gjøre et fremstøt til nordpolen. Dit nådde de ikke, men de kom til Frans Josefs Land og senere til Vardø – en uke før Frams ankomst til Skjervøy. Berømte historier!
Men det som de fleste av oss var nok mer opptatt av var en tur på Lailafjellet. Det er, med 205 moh, neppe områdets største fjell, men utsikten fra toppen er likevel upåklagelig!
Senere satte vi kursen mot Tromsø. Vakre inntrykk av landskap og kveldslys underveis.
Det har vært en ganske lang dag igjen så det får holde med noen få ord og noen bilder. De får fortelle om en veldig vakker morgentur i Øksfjord og ankomst i Skjervøy i snøfall.
Da er vi i gang igjen, med en ny sesong «Arktis under seil» med gode gamle Meander i Alta. Og vi tok det seriøst med «under seil». Det var kjempevær, med litt frisk vind og sol.
Dermed fikk vi seile et godt stykke i Altafjorden og Stjernsundet. For en start!
Dagen endte i Øksfjorden, med en liten spasertur rundt den lille bukta med havna eller til Vassdalsvatnet som fortsatt ligger helt frossen.
Noen friske inntrykk fra Tempelfjorden som viser litt av områdets og sesongens skjønnhet. Det hadde vært ganske kaldt i det siste og det er is nå i mange av fjordene, mer en ellers i de siste årene som har vært og er så klart preget av klimaendringene. Det er både vakkert og godt med mye is i Arktis, og det gjør det lettere å komme seg frem til mange steder på denne årstiden. Man kan gå eller kjøre (såvidt lovlig) på isen og man kan dra på ski, eksempelvis til den mektige Tunabreen innerst i Tempelfjorden. Det er utrolig vakkert der inne på en finværdag som denne!
Det har vært litt stille på denne siden i det siste. Livet skjer ikke på nettet. Svalbard er livet. I hvert fall en god del av det som jeg synes er et godt liv. Det er høysesong nå, og det er helt fantastisk, fint vintervær, kaldt og godt. I går kveld var det 30 kuldegrader i Adventdalen.
Utsikt over den islagte Sassenfjorden.
Og det har vært kaldt allerede i en stund. Det er mer is i fjordene enn det har pleid å være de siste årene. Sassenfjorden er islagt, som man kan se på bildene her, noe som vi ikke har hatt de siste årene. Iskanten gikk i går fra Diabasodden til Gåsøyane.
Kysten i Sassenfjorden, med utsikt mot vest. Dickson Land til høyre i bakgrunnen.
Man regne seg som heldig hvis man får stå ved Sassenfjordens kalde kyster en stund. Man ser ut over isen og all den herligheten. Her er det lett å glemme verdens katastrofer i en liten men verdifull stund. Det er bra.
I denne forstand ønsker jeg alle sammen som leser denne lille meldingen (og alle andre) gode og fredelige påskedager!
Og fordi det er så vakkert: et bilde til med utsikten fra Elveneset over Sassenfjorden.
Kysten på Elveneset i Sassenfjorden, med utsikt mot øst, innover Tempelfjorden.
Jan Mayen 2015 … det er nå historie. Det finnes opplevelser som er vanskelige å gjenta, det er ikke «bare bare» (spesielt hvis det er snakk om en øy som nå i praksis er stort sett stengt for offentligheten, men det er en annen sak).
Denne gangen nådde vi toppen av Beerenberget og mer. Du kan, som vanlig, lese litt om det og se en del bilder i reisebloggen min (juni 2015, engelsk). Men Pascal Prinz tok en del video og nå fikk han lagd en vakker liten film om denne fantastiske opplevelsen:
You are currently viewing a placeholder content from YouTube. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.