Den rus­sis­ke lei­ren Bar­neo var en årlig operas­jon i dri­vi­sen i nær­he­ten av nord­po­len i en rek­ke år fra 2002. Bar­neo bru­kes offi­sielt hovedsa­ke­lig til viten­ska­pe­li­ge for­mål, men i til­legg fikk turis­ter besøke lei­ren og den ble ogsa brukt til mili­tæ­re for­mål. I 2016, eks­em­pel­vis, ble tsjet­j­sens­ke spe­si­als­tyr­ker i rus­sisk oppd­rag sett på fly­plas­sen ved Lon­gye­ar­by­en på gjen­nom­rei­se til Bar­neo.

Men det kan se ut som om Bar­neo ble først og fremst brukt til turis­me. For pri­ser fra 200.000 kro­ner kun­ne turis­ter fly dit fra Lon­gye­ar­by­en. Det var van­lig med en tur til nord­po­len fra Bar­neo, med heli­ko­pter eller ski.

Turis­tene plei­de å ta fly til Bar­neo fra Lon­gye­ar­by­en, men det er noe sels­ka­pet ikke har fått lov til siden 2018. Det har ført til for­hand­lin­ger mel­lom sels­ka­pet bak Bar­neo, som offi­sielt er basert i Sveits, og nor­ske myn­di­ghe­ter.

Sval­bard luft­havn Lon­gyear i April, dvs. Bar­neo-seson­gen: ingen flyv­nin­ger til nord­po­len.

Samferd­sels­de­par­te­mentet har bekref­tet avs­la­get. Iføl­ge dem ope­re­rer fly­plas­sen ved Lon­gye­ar­by­en peri­ode­vis aller­e­de på kapa­si­tets­gren­sen, og det sam­me gjel­der bereds­kap­st­je­nes­te­ne. Det kom­mer i til­legg at den­ne typen fly­tra­fikk ikke kom­mer lokal­sam­fun­net til gode, for­di det var van­lig praks­is at nord­pol­tur­is­tene reis­te direk­te vide­re til Bar­neo uten over­nat­tin­ger i Lon­gye­ar­by­en. Det er noen av samferd­sels­de­par­te­mentets hove­dar­gu­men­ter iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Det sveits­is­ke Bar­neo sels­ka­pet vur­de­rer rett­sli­ge skritt.

Sval­bard­trak­ta­ten ble signert i Ver­sailles i 1920 og tråd­te i kraft i 1925. Den beseg­ler norsk suver­eni­tet over «øygrup­pen Spits­ber­gen», som det heter i trak­ta­ten (nav­net «Sval­bard» fin­nes ikke i ori­gi­nal­teks­ten) mens den samt­idig garan­te­rer fri adgang og lik­e­be­hand­ling for med­lems­sta­te­nes bor­ge­re.

Fre­d­rik Wedel Jarls­berg, den nor­ske sen­de­man­nen i Paris,
signer­te trak­ta­ten den 09. febru­ar 1920 i Ver­sailles.

Siden 1925 slut­tet fle­re land seg til trak­ta­ten. I fle­re år had­de Nord­ko­rea og Lat­via vært trak­ta­tens nyes­te med­lem­mer. Beg­ge signer­te trak­ta­ten i 2016.

Men i april 2014 ble Tyr­kia den sis­te med­lems­sta­ten når Anka­ra rati­fi­ser­te under­skrif­tet under trak­ta­ten.

Det vil i førs­te omgang ikke end­re mye i praks­is: så langt har reg­je­ri­ng og for­valt­ning valgt å ikke gjø­re en for­skjell mel­lom bor­ge­re fra trak­tats­land og tred­je­land. Det bor eks­em­pel­vis over 200 men­nes­ker fra Thai­land og Filip­pi­ne­ne i Lon­gye­ar­by­en, to land som ikke er med i Sval­bard­trak­ta­ten.

Det kan se ut som om Tyr­kia lik­e­vel har inter­es­ser på Sval­bard, som Barents Obser­ver skri­ver: for bare noen få dager besøk­te en tyr­kisk dele­gas­jon Pyra­mi­den, en tid­li­ge­re kull­gru­ve­by som fort­satt eies av Russ­land. Russ­er­ne har pla­ner å utvik­le Pyra­mi­den som et alter­na­tiv til Ny-Åle­sund, hvor fle­re land dri­ver forsk­ning under norsk ledel­se.

Siden om Sjuøya­ne er ukens side. Den er dedi­kert til den delen av Sval­bard som lig­ger lengst mot nord. Siden har eksis­tert i fle­re år, men jeg har nå opp­gradert den bety­de­lig med fle­re og bed­re bil­der. Teks­ten ble også for­bedret fle­re steder.

Phippsøya, den størs­te øya i Sjuøya­ne, sett fra sør mot nord.

Når jeg hol­der på og skri­ver og lager sider i sam­men­h­eng med rei­se­blog­gen og rei­se­dag­bøker leg­ger jeg man­ge len­ker inn i teks­ten slik at det blir lett å fin­ne rele­van­te sider. Hvis det er tid tar jeg i den­ne sam­men­hen­gen gjer­ne anled­ning til å opp­grade­re en side eller to som er blitt litt gam­mel, med tan­ke bil­der, kart og tekst 🤓

Det er ikke lett å kom­me seg til Sjuøya­ne, og for man­ge vil det i rea­li­te­ten nok i alle tider for­b­li en drøm. Men nå er en vir­tu­ell tur diet ikke lengre bort enn en klikk med data­mu­sen 🤗 god tur!

Jor­den på det gam­le bran­nø­vingsfel­tet ved Sval­bard luft­havn Lon­gyear inner­hol­der høye kon­sen­tras­jo­ner av mil­jø­gif­ter. Det er snakk om «per- og poly­flu­or­al­kyl­for­bin­del­ser», kort PFAS, som er både hel­se- og mil­jøs­ka­de­lig. PFAS fin­nes blant annet i branns­kum som ble brukt på bran­nø­vingsfel­tet i store meng­d­er til det ble ned­lagt for 24 år siden. Lik­e­vel er det mye igjen i jor­den for­di PFAS brytes ikke ned i natu­ren. PFAS til­hø­rer en grup­pe far­li­ge stoff­er som der­for er kjent om evi­ghe­tskje­mi­ka­lier.

En del kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser i heste­går­dens umid­del­ba­re omgi­vel­ser ikke langt fra fly­plas­sen ble fjer­net i 2023, men det er mye som er igjen. Oppryd­din­gen av ytter­li­ge mas­ser var i fle­re år omstridt. Avi­nor kla­get mot pålegg å ryd­de områ­det for­di de men­te at pros­jek­tet ville bli alt­for dyrt. Men nå har kli­ma- og mil­jø­mi­nis­te­riet bestemt at kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser skal fjer­nes uan­sett. Mil­jø­kra­ve­ne er stren­ge­re på Sval­ba­re enn på fast­lan­det, og der­for falt bes­lut­nin­gen anner­le­des ut enn i lignen­de til­fel­ler i Nor­ge ellers.

En del kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser ved heste­går­den ikke langt fra fly­plas­sen ble fjer­net i august 2023.

Avi­nor reg­ner med at pros­jek­tet vil kos­te 25 mil­li­on kro­ner. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten vil man set­te i gang i august.

Jørn Dyb­dahl, den tid­li­ge­re eie­ren av heste­går­den som lig­ger i det aktu­el­le områ­det, døde i 2023 av kreft. Han self trod­de at syd­kom­men kom­mer fra belast­nin­gen av områ­det med PFAS.

To gui­der av et fransk skip fikk bøter på 20.000 kro­ner hver for å ha fors­tyr­ret isbjør­ner. Hen­dels­en skjed­de den 23. juni i Mos­sel­buk­ta nord på Spits­ber­gen. Det var ei bin­ne med en unge som spis­te på en hval­ka­da­ver når gui­de­ne styr­te gum­mi­bå­ter med turis­ter i bjør­nenes ret­ning. Dis­se slut­tet å spi­se og gikk bort fra hval­ka­da­ve­ren, som Sys­sel­mes­te­ren med­de­ler i en pres­se­mel­ding.

Isbjør­ner nyter en god mål­tid (arkiv­bil­de, Hin­lo­pens­tre­tet 2023).

I Sval­bard­mil­jøl­oven § 30 står det: «Det er for­budt å lok­ke til seg, for­føl­ge eller ved annen aktiv hand­ling oppsøke isbjørn slik at den blir fors­tyr­ret eller det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller isbjørn.»

Fra og med 2025 vil nye reg­ler være på plass som vil kre­ve 500 meters mini­mum­sav­stand (t.o.m. 30. juni) hen­holds­vis 300 meter (f.o.m. 1. Juli).