ons
22. mai
2024

Noen bil­der fra Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser. Snøen begyn­te å fors­vin­ne gans­ke plut­se­lig i begyn­nel­sen av mai i hvert fall i noen bynæ­re områ­der, mens det fort­satt var en del dri­vis i Advent­fjor­den. Det var man­ge i byen som gle­det seg over det litt uvan­li­ge syn­et.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Måke­ne er sil­de­måker – det tror jeg i hvert fall. Det med måker er jo litt av et viten­skap.

Nå er det man­ge gjess i snøfrie områ­der i og rundt om Lon­gye­ar­by­en og hver dag blir det fle­re. Der­med begyn­ner en vel­dig vak­ker peri­ode for alle som er gla­de i fug­ler og natur.

«Ice in Advent Bay»: 1896 og 2024

Syn­et av isen i Advent­fjor­den min­net meg om et gam­melt bil­de fra 1896 (neden­for). Det var sånt engelsk­man­nen Mar­tin Con­way så Advent­fjor­den – 10 år før Lon­gye­ar­by­en ble grunn­lagt, men hotel­let på neset som i dag er kjent som Hotell­ne­set (i nær­he­ten av fly­plas­sen) var i drift.

Con­way og sine menn ble de førs­te som krys­set Spits­ber­gen på tvers, fra Advent­fjor­den til øst­kys­ten. Sene­re skrev han boka «The first crossing of Spits­ber­gen» som man kan reg­ne som en klas­si­ker i Sval­bard­lit­te­ra­tu­ren. Anbe­falt lese­stoff, syn­es under­te­g­ne­de. Når jeg så isen i Advent­fjor­den måt­te jeg bare ten­ke på Con­way og det­te bil­de her.

«Ice in Advent Bay». Slikt så engelsk­man­nen Mar­tin Con­way Advent­fjor­den i 1896.
Man kun­ne nyte det sam­me vak­re inn­trykket i begyn­nel­sen av mai 2024.

søn
5. mai
2024

Så klart er en seil­båt en glim­ren­de rei­se­må­te i et kyst­lands­kap som i Bodøs vide­re omgi­vel­ser ⛵️👍😎 og det er jo net­to­pp det som vi gjor­de med SV Mean­der de sis­te dage­ne. Men for å run­de det­te rei­se­ka­pit­te­let av bruk­te vi litt tid til å utfor­ske områ­det uto­ver seil­tu­ren som vi avs­lut­tet på ons­dag, fra Salt­fjel­let med polar­sir­kelen i sør til Salts­trau­men og vak­re Kjer­rin­gøy i nord. Her er noen inn­trykk fra det­te vak­re områ­det. Jeg ble spe­sielt glad over å se elg – det er jo ikke så man­ge av dem her på Sval­bard. Vi så ikke mind­re enn 9 av dem på bare én kveld – og nei, i det­te antal­let er ikke reins­dy­re­ne med 😄.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

ons
1. mai
2024

Nå fikk vi ende­lig været som områ­det er vel bed­re kjent for, overs­ky­et med litt regn. Det var gans­ke fint med en liten for­f­ris­k­ning etter så mye sol­skinn de sis­te dage­ne.

Etter en ilands­tig­ning med små­bå­ten på Bøsan­den hvor en rev hils­te på oss spa­ser­te vi mot noen fjell­knau­ser i sør. Der møt­te vi først en havørn og så res­ter etter et mørkt kapit­tel i his­to­ri­en, nem­lig den and­re ver­dens­kri­gen. Den gang bygg­de tysker­ne en stor kanon­stil­ling her på Engeløya, kjent som «Bat­te­rie Dietl». Man kan fort­satt se bun­ker­an­legg og noen svæ­re fun­da­men­ter, og i seson­gen er det også et muse­um med utstil­ling.

Sene­re had­de vi fort­satt 48 mil å sei­le til Bodø, noe som gav oss tid til noen pre­sen­tas­jo­ner omg geo­lo­gie og kli­ma ombord. Og i Bodø gikk turen mot slut­ten. Det var en fan­tas­tisk tur med man­ge flot­te opp­le­vel­ser. En hjer­te­lig takk til alle som var med eller som bidro på den ene eller den and­re måten! Rei­se­dag­bo­ka og noen bil­de­gal­le­ri­er vil snart som van­lig fin­nes på siden «rei­se­dag­bøker og bil­der».

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.