Det er nes­ten umu­lig å finn­de et sted å bo i Lon­gye­ar­by­en. Sånt sett var situas­jo­nen fak­tisk bed­re i 2020 og 2021 når noen flyt­tet bort og and­re ikke kom opp i det hele tatt på grunn av koro­na­si­tuas­jo­nen, men nå går vin­ter­se­son­gen i full fart igjen og man­ge sli­ter med å fin­ne innk­v­ar­te­ring.

Det har aldri vært lett eller til og med bil­lig å fin­ne en lei­li­ghet i Lon­gye­ar­by­en, men bolig­mark­edet ble mye van­skel­i­ge­re etter snøskre­det i desem­ber 2015 som tok 11 hus. To men­nes­ker døde den­ne gan­gen i snø­mas­se­ne, blant dem et barn. Etter skre­det ble en ny risi­ko­vur­de­ring tatt og deret­ter måt­te fle­re adress­er med over hundre lei­li­ghe­ter opp­gis. Mye ble gjort med skred­sik­ring på Suk­ker­top­pen hvor skre­det kom fra den­ne gan­gen, men lik­e­vel fin­nes det adress­er i Lon­gye­ar­by­en hvor man må reg­ne med mid­lert­idig eva­kue­ring i vær­for­hold som med­fø­rer økt skred­fa­re, som i Nyby­en nå i febru­ar.

Skred­sik­ring ved foten av Suk­ker­top­pen rett ved siden av et boli­gom­rå­de i sen­tral belig­gen­het i Lon­gye­ar­by­en.

I til­legg ble fle­re hus øde­lagt under en brann i sep­tem­ber 2022. Ingen ble direk­te skadd, men situas­jo­nen var dra­ma­tisk og bran­nen kun­ne ha tatt liv. Fle­re av beboer­ne mis­tet alt de had­de.

Fle­re hus i sen­tral belig­gen­het i Lon­gye­ar­by­en gikk tapt i en brann i sep­tem­ber 2022.

Nå byg­ges det fle­re steder i Lon­gye­ar­by­en, spe­sielt på Elves­let­ta mel­lom sen­trum og Lon­gye­a­rel­va. Besøke­re kan få inn­trykk av en vold­som vekst, men fak­tisk hol­der man fort­satt på med å kom­pen­se­re tape­ne siden 2015.

Byg­ging fore­går i Lon­gye­ar­by­en, men byen vok­ser bare til­syn­e­la­ten­de. Fak­tisk er tape­ne siden 2015 fort­satt ikke kom­pen­sert.

Pro­b­le­met var mind­re syn­lig i noen år på grunn av koro­na, men nå er den vik­ti­ge vin­ter­se­son­gen i full sving. Som i fisk­e­indus­trien på fast­lan­det er det behov for man­ge seso­na­le ansat­te for å hol­de det gåen­de på nivået som aktø­re­ne øns­ker. Men nå sli­ter man­ge bedrift­er med å fin­ne innk­v­ar­te­ring til sine ansat­te. Det er ingen nøyak­ti­ge tall, men NRK ant­ar at det er snakk om et behov for et tre­si­fret antall seso­na­le ansat­te som tren­ger et sted å bo. Noen akti­vi­te­ter vars­ler at ellers må de kut­te akti­vi­te­ter.

Stats­bygg og Store Nor­ske er blant Lon­gye­ar­by­ens størs­te aktø­rer på bolig­mark­edet. Hos Stats­bygg prio­ri­te­rer man ikke å hjel­pe de pri­va­te. Hos Store Nor­ske heter det at man vil hjer­ne hjel­pe så godt som mulig, men det er van­skel­ig så len­ge det er man­gel på kapa­si­tet.

Der­med er det fort­satt man­ge sli­ter på hus­jak­ten og and­re som sli­ter på byg­ge­plas­sen. Men det vil ta fle­re år til bolig­mark­edet vil bed­re seg og det vil nok fort­satt være dyrt å fin­ne en lei­li­ghet uan­sett.

Sys­sel­mes­te­ren har opp­he­vet eva­kue­rin­gen av hus­e­ne på øst­siden av vei­en i Nyby­en. Ferd­sels­for­bu­det i områ­det bak hus­e­ne gjel­der fort­satt på grunn av skred­fa­re.

Hus­e­ne i Nyby­en er tilg­jen­ge­li­ge igjen, men det er fort­satt ferd­sels­for­bud mel­lom hus­e­ne og Gru­vef­jel­let (til høy­re). I til­legg er vei 300 nå stengt.

Yr vars­ler fort­satt en del vind, snø og «bety­de­lig skred­fa­re» i områ­det, men nå er det and­re områ­der som er mer skre­dut­satt enn før og Sys­sel­mes­te­ren har valgt å sten­ge vei 300 fra Sver­drup­by­en via Huset til kryss­nin­gen ved det gam­le museet.

Deler av Nyby­en, Lon­gye­ar­by­ens bydel øverst i Lon­gye­ard­a­len, ble eva­kuert i dag kl. 1700 på grunn av skred­fa­re. Det er store skav­ler på Gru­vef­jel­let rett ved siden av Nyby­en. Det er hus­e­ne på øst­siden av vei­en (mot fjel­let) og områ­det rundt dem hvor ferd­sels­for­bu­det gjel­der, som Sys­sel­mes­ter bes­lut­tet etter kon­sul­tas­jo­ner med fag­myn­di­ghe­ter.

Lon­gye­ar­by­ens øvre bydel Nyby­en: Sys­sel­mes­te­ren har inn­ført ferd­sels­for­bud i områ­det øst for vei­en (til høy­re). Det­te gjel­det både hus­e­ne og friom­rå­det.

Noen av hus­e­ne bru­kes som bolig til stu­den­ter, men stu­den­tene fikk hus­ly på kort var­sel i stu­den­th­jem­met på Elves­let­ta, en bydel med sen­tral belig­gen­het.

Det er ukjent hvor len­ge ferd­sels­for­bu­det vil opprett­hol­des. Sys­sel­mes­te­ren med­de­ler at situas­jo­nen vil vur­de­res for­lø­pen­de og vil kom­me med ny informas­jon innen kl. 1300 i mor­gen på tirs­dag.

Yr vars­ler en del vind og snø i områ­det de nes­te dage­ne.

Fører­kortsa­ken har skapt van­skel­i­ghe­ter for man­ge i Lon­gye­ar­by­en siden det ble opp­daget at ser­ti­fi­ka­ter fra en rek­ke land ikke gjel­der på Sval­bard. Bak­grun­nen lig­ger i juri­disk small print: for å være gyl­dig på Sval­bard må fører­kort tils­va­re Wien­kon­vens­jo­nen om vei­t­ra­fikk fra 1968. Den­ne trak­ta­ten ble rati­fi­sert av 85 land – men det er man­ge som ikke er med, og blant dem er store land som USA, Kana­da, Filip­pi­ne­ne og man­ge fle­re.

Det er gans­ke man­ger stats­bor­ge­re fra dis­se lan­de­ne som bor i Lon­gye­ar­by­en, og man­ge av dem er avhen­gig av å kun­ne kjø­re bil både i jobbsam­men­h­eng og pri­vat. Det heter at det fin­nes folk som aller­e­de har tapt jobb og lei­li­ghet på grunn av fører­kortspørs­må­let.

I desem­ber sa Sys­sel­mes­te­ren at det vil gjø­res unn­tak for en del fører­kort. Det var nok en lettel­se for noen, men ikke for alle.

Det er gans­ke mye tra­fikk og gans­ke man­ge biler i Lon­gye­ar­by­en.
Blant dem er noen bemer­kel­ses­ver­di­ge eks­em­pla­rer.

Myn­di­ghe­te­ne har nå gått ett skritt vide­re som man kan lese på Sys­sel­mes­ter­ens hjem­mesi­de per i dag: nå skal også fører­kort gjel­de som ble utstilt i land som er med i Genè­ve-kon­vens­jo­nen av 1949 om vegtra­fikk. Det vi inklu­de­re fle­re land som ikke er med i Wien­kon­vens­jo­nen, som Cana­da og USA. Det vil hjel­pe fle­re fast­bo­en­de såvel som turis­ter som øns­ker å leie bil eller kjø­re snøs­ku­ter på Sval­bard.

Den­ne ord­nin­gen er mid­lert­idig og skal gjel­de til og med 31.12.2023. I løpet av året vil myn­di­ghe­te­ne ta fatt i saken for å fin­ne en per­ma­nent løs­ning.

Pro­ses­sen med et nytt og strengt regel­verk har vært under­veis i fle­re år nå. Reg­le­ne vil ikke bare, men først og fremst gjel­de turis­me på Sval­bard. Fors­la­get var ute på høring tid­lig i 2022. Antall utta­lel­ser lå på 92 og var der­med usedv­an­lig høyt. Også uto­ver hørin­gen har fors­la­get vært omdis­ku­dert i offent­li­ghe­ten. Det ble til og med fak­kel­tog i Lon­gye­ar­by­en i novem­ber 2021 mot det nye lov­ver­ket, spe­sielt frem­gangs­må­ten hvor man lokalt i Lon­gye­ar­by­en føl­te seg utes­tengt.

Nå har pro­ses­sen tatt et vik­tig steg i at Mil­jø­di­rek­to­ra­tet send­te det nye regel­ver­ket vide­re til reg­je­ri­n­gen. Direk­to­ra­ted har gått gjen­nom pak­ken i lys av hørings­ut­ta­lel­se­ne, noe som har tatt mer enn at halvt år. Lik­e­vel ble fors­la­get nå sendt til reg­je­ri­n­gen nes­ten uten end­rin­ger, som NRK skri­ver.

End­rin­ge­ne skal inklu­de­re:

• Ilands­tign­in­ger i ver­neom­rå­de­ne skal bare skje i 43 utvalg­te loka­li­te­ter. Res­ten av dis­se store områ­de­ne vil da i praks­is bli stengt for offent­li­ghe­ten. Områ­der uten­for ver­neom­rå­de­ne vil fort­satt være tilg­jen­ge­li­ge, og det sam­me skal gjel­de nas­jo­nal­par­kene i Isfjor­den.
• Pas­sa­ger­skip på ves­t­kys­ten skal limi­t­e­res til 200 pas­sas­je­rer maks, noe som aller­e­de gjel­der i natur­re­ser­va­te­ne som omfat­ter hele øst­siden av Sval­bard. Det vil i praks­is set­te en stop­per for de store, internas­jo­na­le crui­seski­pene som hit­til har hatt Sval­bard som mål, med fokus nes­ten ute­luk­ken­de på Isfjor­den og Lon­gye­ar­by­en på grunn av tungol­je­for­bu­det som ble inn­ført for omt­rent 10 år siden.
• Et gener­elt krav om en mini­mum­sav­stand av 500 m fra isbjørn. Det skal også bli avstan­der fra hval­ross: 300 m fra «lig­ge­plas­ser» på sjøen og 150 m på land.
• Fle­re regu­le­ringer og for­bud skal inklu­de­res i pak­ken, som et for­bud mot bry­ting av fas­tis (noe som aller­e­de fin­nes), et for­bud mot moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fjor­dis (hel­ler ikke noe nytt) og et for­bud å bru­ke dro­ner i ver­neom­rå­de­ne (aller­e­de regu­lert, men så langt ikke for­budt).

Fot­tur i et avsi­des­lig­gen­de områ­de på Nord­aus­t­lan­det:
skal være for­budt i fremt­iden.

Alt det betyr at det opp­rin­ne­li­ge lov­fors­la­get sen­des til reg­je­ri­n­gen uten end­rin­ger av betyd­ning. I hørin­gen kom man­ge med fors­lag om å begren­se kvan­ti­te­ten, spe­sielt antal­let av skip på Sval­bard, hel­ler enn områ­de­ne hvor dis­se kun­ne ope­re­re. Også det­te fors­la­get ble dess­ve­re ikke behand­let. Fra mil­jø­di­rek­to­ra­tets side heter det fak­tisk at «Vi har sett at det­te er gjort i ver­neom­rå­der i and­re land, gjen­nom kon­ses­jo­ner, så det er fle­re måter å løse det­te på», som man kan lese i Sval­bard­pos­ten. Men «Utred­ning av slike ord­nin­ger var imid­lert­id ikke en del av oppd­ra­get fra Kli­ma- og mil­jø­de­par­te­mentet.»

Nå sen­des pak­ken alt­så til depar­te­mentet. Her kan man vel nep­pe for­ven­te seg store foran­drin­ger til den sen­des vide­re til Stort­in­get.

Den opp­rin­ne­li­ge pla­nen var at den nye loven skul­le tre i kraft 1. janu­ar 2023, noe som åpen­bart ikke har skjedd. Det er folk i Lon­gye­ar­by­en som mener å kun­ne være rime­lig sik­ker på at de nye reg­le­ne ikke vil kom­me før 2024, men her er det ingen garan­ti.

Kom­men­tar

Det var jo godt å lese: det er også and­re – bed­re! – muli­ghe­ter å løse det som i utgangs­punk­tet er pro­b­le­met. Men, dess­ver­re, det var jo ikke en del av job­ben slik den ble bestillt av reg­je­ri­n­gen. Så synd. Godt å vite at de vet det i mil­jø­di­rek­to­ra­tet. Det skul­le ha vært enda bed­re om de bare had­de gjort noe med det. Den­ne anled­nin­gen gikk nå ubrukt, i hvert fall med tan­ke på mil­jø­di­rek­to­ra­tets rol­le i saken. Mil­jø­di­rek­to­rat spil­ler i en lave­re liga i den legis­la­ti­ve pro­ses­sen, men det er uten tvil lik­e­vel en nøk­kels­pil­ler. Man må kan­skje si at det var naivt å for­ven­te noe annet, også med tan­ke på hvor­dan nor­ske myn­di­ghe­ter hånd­ter­te legis­la­ti­ve pro­ses­ser de sis­te åre­ne, med val­grett­sa­ken som et fremt­re­den­de eks­em­pel. Noe som mil­jø­di­rek­to­ra­tet ikke had­de noe a gjø­re med, men lik­e­vel ser vi at frem­gangs­må­ten i Oslo er av impon­e­ren­de kon­sis­tens spe­sielt med tan­ke på hvor­dan man hånd­te­rer hørings­ut­ta­lel­ser mm.

De fles­te vil nok si seg eni­ge i at det er alt­for man­ge skip på Sval­bard. Tal­let var opp til 80 i 2022 og det vil nep­pe bli mind­re hvis ikke noe gjø­res med det. Fokus av veks­ten som vi har sett og som vil kom­me til å fort­set­te er på skip med kapa­si­tet mel­lom 100 og 200 pas­sas­je­rer: lite nok for å kun­ne sei­le innen­for begrens­nin­gen med 200 pas­sas­je­rer men stor nok for å set­te spor i natu­ren, spe­sielt med tan­ke på eros­jon i vege­tas­jons­ri­ke områ­der på ves­t­kys­ten. Det er åpen­bart ikke en del av den offi­si­el­le tan­ke­gan­gen at mind­re skip, ofte med 12-30 pas­sas­je­rer, spil­ler en helt anner­le­des rol­le med tan­ke på det­te.

Man kun­ne da spør­re: hvis antal­let av skip et pro­b­le­met, hvor­for gjør man da ikke noe med net­top det, med antal­let av skip? En kon­ses­jons­ord­ning kun­ne ha bidratt stort til det­te, og det vet man åpen­bart også i mil­jø­di­rek­to­ra­tet. Men det var alt­så ikke en del av job­ben. Dess­ver­re. Bekla­ger.

Så kom­mer klima­en­drin­ge­ne på top­pen av alt, og som man vet er det i Ark­tis at de slår verst til. Det er fan­tas­tisk å lese at det er noe reg­je­ri­n­gen bekym­rer seg over. Men her spør man seg hvor­for man ikke vel­ger effek­ti­ve skritt mot klima­en­drin­ge­ne. Joda, det er man­ge land i Euro­pa og and­re steder som tren­ger olje og gass. Men som en stor lever­an­dør som har tjent mye på ener­gi har Nor­ge vel and­re og bed­re muli­ghe­ter å set­te effek­ti­ve til­tak i gang enn menings­lø­se begrens­nin­ger for en brans­je som lokalt har stor betyd­ning for man­ge, men åpen­bart ikke vur­de­res som rele­vant på nas­jo­n­alt nivå.

Året kun­ne ikke ha begynnt på en tris­te­re måte på den­ne hjem­mesi­den. Også årets and­re bid­rag er viet til mør­ke saker, men av en helt annen karak­ter som inne­bæ­rer polar­nat­tens helt egen este­tikk. Her er noen inn­trykk av polar­nat­ten i «Nor­ge nær­mest nord­po­len», hvor mør­ket­iden er noe gans­ke annet enn lengst nord på fast­lan­det. Nyt­tår­saf­ten fei­res der­imot på den sam­me måten som de fles­te stede­ne i ver­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.