tir
31. mai
2022

Men det var enda ikke slutt på dagen. Vi had­de fort­satt litt tid igjen og været var så godt at vi tok anled­nin­gen til å se nær­me­re på Fug­le­hu­ken på nordspis­sen av Prins Karls For­lan­det. Fug­le­hu­ken lig­ger så utsatt til at man skal ha vel­dig gode for­hold for å gå i land her.

Men vi had­de gode for­hold i dag. Store meng­d­er av for­skjel­li­ge sjø­fug­ler hek­ker høyt oppe på klip­pene og der­med er det ingen man­gel på gjøds­ling på slettel­an­det mel­lom fjell og hav. Tun­draen er fro­dig og noen steder har man fak­tisk tjuk­ke lag av tjorv under over­fla­ten av moser og laver. En god del av tun­draen lig­ger aller­e­de snøfri, noe som reins­dy­re­ne drar godt nyt­te av. Det fin­nes man­ge av dem i områ­det.

Å kun­ne besøke et sånt vak­kert og spen­nen­de sted som Fug­le­hu­ken er rent fan­tas­tisk! Det er helt på sin plass at Fug­le­hu­ken et inn­legg i blog­gen her.

tir
31. mai
2022

Tåka ble igjen i Isfjor­den, og vi våk­net til strå­len­de sol­skinn i Horn­bæk­buk­ta in For­lands­un­det. Utro­lig vak­kert lands­kap med fjord, fjell og bre. For en start til turen!

Og sel­ve For­lands­un­det er abso­lutt i kjem­pe­form i dag, med en van­no­ver­fla­te blank som en speil, brat­te snø­dek­te fjell og Prins Karls For­lan­dets berøm­te isbre­er under en utro­lig flott polar­him­mel.

Gal­le­ri – For­lands­un­det – 31. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi pass­erte en flokk med hval­ros­ser og kas­tet anker i Engelskbuk­ta for en liten tur i land sene­re på etter­mid­da­gen. Bare noen få kilo­me­ter len­ger mot nord enn Horn­bæk­buk­ta, men fle­re uker tid­li­ge­re i års­ti­de­n­es utvi­k­ling. Mye våt snø, mye smel­tevann. Midt i vår­løs­nin­gen.

man
30. mai
2022

Å for­be­re­de seg på en tur på et seilskip på Sval­bard blir nok aldri ren ruti­ne. Ved siden av å pak­ke, å bære ting og tang, å prø­ve ikke å glem­me noe osv. er det jo all­tid noe som ikke fun­ge­rer og som må repa­re­res. Den­ne gan­gen var det det satel­lit­ba­ser­te kom­mu­ni­kas­jons­sys­te­met mitt. Men nå ser det ut til å fun­ge­re. Da bør jeg kun­ne fort­set­te med rei­se­blog­gen de nes­te dage­ne.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en & Advent­fjor­de – 30. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Men nå er vi under­veis. Vi gikk ombord gode gam­le SV Anti­gua i Lon­gye­ar­by­en i dag i vak­ker sol­skinn, men så snart som vi seil­te ut i den store Isfjor­den ble ver­den rundt oss gans­ke grå. Vel­dig stem­ningsfull og litt even­tyr­lig. Men vi får håpe at tåken trek­ker seg om ikke så len­ge.

lør
7. mai
2022

Og igjen: utro­lig vak­kert lands­kap i strå­len­de sol­skinn alle vei­er rundt omkring oss her i Ymer­buk­ta.

Ymer­buk­ta.

Det er man­ge Sval­bar­d­rein på den fort­satt snø­dek­te tun­draen nå som ser frem til at snøen fors­vin­ner.

Sval­bar­d­rein på Erd­man­nod­den.

Sene­re fikk vi en kraft­ig visu­ell avveks­ling og en god del lokal­his­to­rie i den gam­le rus­sis­ke boset­nin­gen i Coles­buk­ta, som var en del av kull­gru­ven i Gru­mant­by­en. (Trykk her for mer bak­grunn om rus­sisk kull­gru­ve­drift på Sval­bard på 1900-tal­let).

Coles­buk­ta.

Pho­to gal­lery Isfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
6. mai
2022

Dagen begyn­te i Van Mijenfjor­den og igjen med sol­skinn.

Store deler av fjor­den er fort­satt islagt, og vi bruk­te en god stund ved iskan­ten.

SV Mean­der ved iskan­ten i Van Mijenfjor­den.

Sene­re fikk vi god seil­vind på turen nord­o­ver til Isfjor­den, hvor en isbjørn hils­te på oss sent på nat­ten så snart anke­ren lå på bun­nen.

Isbjørn i Ymer­buk­ta.

Bil­de gal­le­ri Bell­sun­det – Isfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
5. mai
2022

På seil­a­sen opp hit fra Bjørnøya kun­ne vi nok ha brukt vind fra en annen ret­ning – uan­sett hvil­ken – enn rett på nesen. Vel, sånt er det bare. Vi kom oss opp hit, og det er det som er vik­tig.

Dri­vis i Barents­ha­vet, nord for Bjørnøya.

Så snart vi kom inn i kyst­far­van­net var det bare skjønn­het alle vei­er. En fin vand­ring i vin­ter­lands­ka­pet under Mid­ter­huk­fjel­let. Med isbjørn (en fre­de­lig og vak­ker opp­le­vel­se).

Isbjørn i Bell­sund.

Store deler av fjor­de­ne er fort­satt islag­te, det er fort­satt vin­ter her mer en noe annet. Kyst­lin­jen er fort­satt blok­kert av is man­ge steder, så det er ikke all­tid lett å kom­me i land og det blir gjer­ne en liten tur med små­bå­ten langs iskan­ten. Og det byr jo på man­ge flot­te inn­trykk.

Mean­der ved Akseløya.

Bil­de­gal­le­ri Bell­sund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
2. mai
2022

Bjørnøya! Det had­de jo tatt en stund å kom­me så langt, med tan­ke på vin­den som had­de kom­met fra nord i man­ge døgn.

Men på søn­dag kveld kun­ne vi fak­tisk se øya fra en avstand på over 40 sjø­mil.

Sene­re den­ne nat­ten fant vi ut at store deler av øya, i hvert fall på sør­si­den, er inne­sper­ret av en tett dri­vis­bel­te, noe som er jo blitt litt uvan­lig i nye­re tider. Sør­ham­na var der­med ikke tilg­jen­ge­lig og det ble fak­tisk helt på nord­ves­th­jør­net av øya at vi fikk anke­ren på bun­nen.

Og her fikk vi også lett­bå­ten på van­net. Med tan­ke på dagens van­skel­ig kom­bi­nas­jon av is, døn­nin­ger og vind var det nok det enes­te stedet rundt hele Bjørnøya hvor det var anled­ning å kom­me seg ut. Det ble en tur langs kys­ten med lett­bå­ten med en kort ilands­tig­ning inklu­dert. Helt sik­kert ikke den lengs­te turen som noen­sin­ne ble gjort på den­ne spen­nen­de øya, men vak­kert var det lik­e­vel, med en impon­e­ren­de klip­pekyst, del­vis dek­ket av is, og det hele med blå him­mel og sol­skinn!

Så fort­sat­te vi turen nord­o­ver mot Spits­ber­gens ves­t­kyst. Dri­vi­sen lig­ger lengre vest enn for­ven­tet og det er ikke fritt for litt manø­v­re­ring i isen og noen eks­tra sjø­mil. Vi får se hvor og når vi når frem til Spits­ber­gens kyst.